Hva med folke­avstemning om EØS?

Ragnhild Thielemann i Europeisk Ungdom ønsker en ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap. Vi har hatt to. Nå vil hun ha en tredje. Ettersom jeg forstår, skal hver generasjon ha sin folkeavstemning om EU, det vil si en ny folkeavstemning hvert 30 år.

Før vi avholder en tredje folkeavstemning om EU, synes jeg vi skal avholde vår første folkeavstemning om EØS. Det norske folket har nemlig aldri fått ta stilling til denne aller mest folkerettslig inngripende avtalen for Norge. Dette var avtalen den tidligere presidenten for EF-kommisjonen, Jacques Delors, sa skulle gjøre det lettere å få Norge inn i EF.

Det var Stortinget, som vedtok endelig i 1993, at Norge skulle bli medlem i EØS. Stortingsforsamlingen, som fattet vedtaket, ble valgt i 1989 etter en valgkamp der EØS hadde vært en ikke-sak. Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Rød Valgallianse og Fremskrittspartiet reagerte på det helt urimelige i at folket ikke skulle få ta stilling til EØS og gikk inn for folkeavstemning om medlemskapet. Ikke overraskende krevde Nei til EU det samme. Men Høyre og Arbeiderpartiet ville det annerledes og stemte forslaget ned.

Norge gikk inn i EØS 1. januar 1994. Siden den gang har EØS est ut mer og mer og gjort Norge stadig mer umyndig. Det nasjonale beslutningssystemet blir hele tiden svekket gjennom import av stadig flere EU-lover, gjennom at det blir opprettet stadig flere EU-byråer og nå ved at vi står i fare for å få EØS også på norsk kontinentalsokkel.

To meningsmålinger fra Sentio stilte spørsmålet «Er du for eller mot en handelsavtale med EU som erstatter EØS-avtalen?». I mai 2022 var svarandelene: for: 34 prosent, mot: 27 prosent og vet ikke: 39 prosent. I februar 2024 var andelene: for: 35 prosent, mot: 23 prosent og vet ikke: 42 prosent. EØS har altså liten oppslutning i folket. Da bør vi få anledning til å ta stilling til den.