
Hvorfor Island sa nei til Brussel
Et knusende nei avdekker gapet mellom hva ja-partiene lovet velgerne og hva de egentlig ville ha.
1. Opning, ved Gunnar Rutle (18.05 – 18.10)
2. Konstituering av årsmøtet (18.10 – 18.20)
Hjelpefunksjoner på det digitale møtet:
3. Årsmelding 2020, ved Gunnar Rutle (18.20 – 18.40)
4. Rekneskap, balanse, noter til rekneskapen og revisjonsmelding for 2020, ved Hildur Straume og Frank Mo. (18.40 – 19.00)
5. Arbeidsplan 2021 (fram til årsmøtet 2022). Ved Toril Mongstad (19.00 – 19.10)
6. Budsjett for 2021, ved Hildur Straume (19.10 - 19.25)
7. Innkomne framlegg og årsmøte-fråsegner (19.25 - 19.40)
8. Val.
Valkomiteens innstilling vart lagt fram av Jane Nordlund, leiar av valkomiteen, (19.40 – 19.45)
Innstillinga vart samrøystes vedteke, og styret 2021 er då:
Val av valkomité til neste årsmøte. (19.55 - 20.00). Gunnar Rutle la fram styret si innstilling, som vart samrøystes vedteke:
9. Avslutning (20.00)

Et knusende nei avdekker gapet mellom hva ja-partiene lovet velgerne og hva de egentlig ville ha.
.avif?quality=100)
Lørdag 29. august stemte 52,8 prosent av islendingene nei til å føre landet nærmere EU. Med en oppslutning på over 82 prosent i folkeavstemminga, demonstrerte islendingene et sprell levende demokrati. Vel blåst!

Innføring av EUs fornybardirektiv krevde ikke regelendringer for omstridt tidsfrist for konsesjonsbehandling, sa regjeringen. Nå vil den likevel fastsette krav om to års frist for både kraft- og nettutbygging.