
Hvorfor Island sa nei til Brussel
Et knusende nei avdekker gapet mellom hva ja-partiene lovet velgerne og hva de egentlig ville ha.

Her finner du opplegget for sirkelen som ble avsluttet 6. desember.
Sirkelen i vår vil også i all hovedsak være en «lesesirkel», der vi sammen leser gjennom og diskuterer hovedsakene i studiematerialet. Vi bruker for det meste et hefte utgitt av Nei til EU i høsten 2017:
25 år med EØS – EØS-avtalens prinsipper og institusjoner. Konsekvenser for økonomi, fiskeri, distriktspolitikk, samferdsel, miljø, helse og matsikkerhet.
Vi gjennomgår heftet på 3 møter.
I tillegg kommer vi til å ha et større seminar om EUs energiunion - ACER
Vi har en god del hefter som vi deler ut på studiemøtene. Dere finner en digital versjon av heftet her, og et mer detaljert opplegg for sirkelen her
Studiesirkelen er åpen for alle, og det går an å delta bare på enkeltmøter. Merk at det vil komme mer materiale, spesielt til tema 3. Det er også mulig at tidspunkt for noen møter vil bli endret, så følg med her:
Ekstratema onsdag 21. februar: Den europeiske energiunionen – ACER
Tid 1430 - 1900. Sted: Kantina Bergen Rådhus. Innledere er Ommund Stokka fra Industri Energi, professor i Jus Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen, Erling Solvang fra Naturvernforbundet og Arne Byrkjeflot fra Nei til EU.
Stort bilde i toppen: Dette heftet skal vi bruke

Et knusende nei avdekker gapet mellom hva ja-partiene lovet velgerne og hva de egentlig ville ha.
.avif?quality=100)
Lørdag 29. august stemte 52,8 prosent av islendingene nei til å føre landet nærmere EU. Med en oppslutning på over 82 prosent i folkeavstemminga, demonstrerte islendingene et sprell levende demokrati. Vel blåst!

Innføring av EUs fornybardirektiv krevde ikke regelendringer for omstridt tidsfrist for konsesjonsbehandling, sa regjeringen. Nå vil den likevel fastsette krav om to års frist for både kraft- og nettutbygging.