Hvorfor vil EU egentlig ha Norge inn i den europeiske unionen?

Ja, hva kan det skyldes at EU er så ivrig etter å få Norge med i unionen. Norge, et lite og langstrakt land langt mot nord, med knappe 5,5 millioner innbyggere, mot EUs samlede folketall på 450 millioner. Ikke rare markedet for EUs eksportvirksomhet, akkurat.

Så hva er det da, som er så attraktivt med Norge?

Jo, Norge er et land med store ressurser, som EUs næringsliv er helt avhengig av. I dag kommer 27% av all sjømat, og 30% av all gass EU importerer fra Norge. I tillegg har Norge store mengder av det som EU definerer som kritiske mineraler, som europeisk industri er helt avhengig av å importere. Og ikke minst: Norge har stabil utvekslingskraft, som EU trenger mye av, og derfor presser på for å få i gang utbygging av flere kraftkabler fra Norge til Europa.

I dag styrer Norge selv hvordan vi utvikler og utnytter disse ressursene. Lokaldemokratiet har en viktig rolle. Det samme har utredninger, risikoanalyser, høringer og ankemuligheter etter vedtak, der rettsbehandlinger kan bli resultatet. Men ved et EU-medlemskap vil dette bli overprøvd. EU har nemlig i sitt fornybardirektiv utviklet et «hurtigspor» for å få fart på prosessene. Der blir tidsaspektet fra søknad til oppstart så kort at lokaldemokrati og selvråderett forbigås. Alt for å sikre at EU raskt får tilgang til sårt tiltrengte ressurser til egen industri.

Norge er i tillegg et rikt land. Mens EU har en samlet gjeld på 9000 milliarder kroner, har Norge en formue på 22500 milliarder kroner. Det betyr at Norge har store midler å investere i offentlig sektor. Problemet er at de fleste offentlige investeringene skal konkurranseutsettes i hele EU/EØS-området. Det fører til at mange oppdrag i verftsindustrien, i bygg og anlegg, kommunikasjon og vindkraft forsvinner ut av landet, i stedet for å styrke norsk industri og sysselsetting.

Konsekvensene av dette ser vi allerede gjennom EØS-avtalen. Et EU-medlemskap vil gjøre vondt verre. I stedet for å bearbeide råvarene våre selv, vil Norge mer og mer ende opp som en råvareleverandør for EU. Og selv om EU er viktig for norsk eksport, er faktisk tre av Norges største handelspartnere, Storbritannia, Kina og USA, ikke medlem av EU. Det viser at norske varer er attraktive på verdens handelsmarked.

Og ikke minst: Det viser at verden er større enn EU.