
Hva kan Island lære av Norge?
I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Trygve Tamburstuen, tidlegare statssekretær i inudstri- og oljedepartementet, var invitert for å snakka om energipolitikken. Han peika på at det eit samfunn treng, er kraftverk, kraftlinjer og kundar — alt anna er unødvendige mellomledd. Likevel har me fått eit system der slike unødvendige mellomledd får stor fortjeneste og straumen blir tilsvarande dyrare. Systemet er ikkje fornuftig, men bygd for å gi profitt. Det kan avviklast utan å komma i strid med EØS-avtalen, men det krev politisk vilje.
Tamburstuen viste òg ei rekke andre eksempel på prosjekt som ikkje er fornuftige korkje som industriprosjekt, i miljøperspektiv eller ut frå samfunnsnytte, men likevel blir trumfa igjennom fordi dei kan gi stort utbytte til enkelte marknadsaktørar. Me treng eit brot med marknadsfundementalismen som råder i dagens politiske eliter.
Her kan du se mer om innledningen, Kraftpolitikk på avveie.

I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Kvifor vil EU har Island som medlem?
Det er god grunn til å stilla dette spørsmålet no ca 5 veker før det islandske folket skal ta standpunkt til om landet skal (re)opna forhandlingar om medlemskap i EU. Folkerøystinga skal vera 29. august.
Spørsmålet kunne og vore stilt på vegne av Norge, men denne gongen er det Island det skal handla om.
Det viktige er at me snur merksemda og spør kva EU vil tena på å få Island som medlem. Det er diverre ei kjennsgjerning at ja-folket får dominera ordskiftet i presse og media, og derfor vert det altfor ofte lagt vekt på fordeler ved medlemskap samstundes som ulempene vert verande i det skjulte. Les meir...

Tore Flo, styremedlem i Hordaland Nei til EU, har eit flott og godt innlegg i Klassekampen 10. juli. Dette som eit svar til Ragnhild Thielemann, medlem i Europeisk Ungdom, som ønskjer ny folkerøysting om EU-medlemskap. Du kan lesa innlegget her: