
Hvorfor Island sa nei til Brussel
Et knusende nei avdekker gapet mellom hva ja-partiene lovet velgerne og hva de egentlig ville ha.

Denne viktige begivenheten synes Nei til EU det er verd å minnes, og 15. november møttes gamle og unge EU-motstandere på Kulturhuset i Tromsø for å feire og minnes. Leder i Nei til EU gjennom ti år, Heming Olaussen, holdt festtale, mens Åshild Fause og Jens Ingvald Olsen, som begge var styremedlemmer i Troms Nei til EU i 1994, fortalte om nei-kampen fram mot folkeavstemningen og ikke minst om begivenhetene i Tromsø 14. november 1994. Sang og musikk ble besørget av Blandakoret Nordaførr, Boknakaran, Johan Årstein og Ida Løvheim samt bandet Moivi. Med et hundretalls frammøtte ble det et flott og minnerikt arrangement.

Et knusende nei avdekker gapet mellom hva ja-partiene lovet velgerne og hva de egentlig ville ha.
.avif?quality=100)
Lørdag 29. august stemte 52,8 prosent av islendingene nei til å føre landet nærmere EU. Med en oppslutning på over 82 prosent i folkeavstemminga, demonstrerte islendingene et sprell levende demokrati. Vel blåst!

Innføring av EUs fornybardirektiv krevde ikke regelendringer for omstridt tidsfrist for konsesjonsbehandling, sa regjeringen. Nå vil den likevel fastsette krav om to års frist for både kraft- og nettutbygging.