Nei til suverenitetsavståelse på energiområdet til EU

Norge må for all del ikke avgi suverenitetsavståelse på energiområdet til EU. Det handler om norsk tilslutning til EUs energibyrå ACER. Målet med ACER er å etablere og regulere et felles strøm- og gassnett i Europa. Det er nedfelt i ACERS regelverk at det ikke skal tas nasjonale hensyn. Det er foreslått at styret i ACER skal fatte vedtak ved simpelt flertall. ESA er EFTAS overvåkningsorgan som påser at medlemslandene overholder EØS-avtalen, altså EUs regelverk på EØS- område. I dette tilfelle skal ESA påse at Norge overholder EU-byrået ACERs regelverk og beslutninger.

Det bygges nå eksportkabel til Tyskland fra sørlandet. ( Har kabler til Sverige og Danmark fra før) I tillegg har statsnett konsesjon på en ny kabel til Skottland. Blir begge disse bygd, så kan nesten halvparten av norsk kraftproduksjon eksporteres. Krafta selges etter frimerkeprinsippet og vil gå dit prisen er høyest. I Norge i dag er strømprisen vesentlig lavere en i Storbritania og Tyskland. Det er all mulig grunn til å tro at Norge vil importere en Europeisk strømpris og miste vår viktigste konkuransefordel.

Prossesindustrien i Norge står for 20 prosent av norsk eksport. De aller fleste av disse bedriftene er avhengig av en forutsigbar og konkuransedyktig pris på strømmen. På vassdragsområdet er tilbudet at NVE (Norges vassdrags og energidirektorat) deltar i virksomheten ACER på vegne av Norge uten stemmerett. EU har i mange år brukt store ord om hvilken energiunion som skal utvikles. Det store prosjektet den såkalte tredje energipakke ble vedtatt i 2009. Den omfatter en serie forordninger og direktiver, som etter EUs plan skal inn i EØS-avtalen. Pakka handler om energiefektivisering, fornybar energi og regelverk for el-markedet. Grensekryssende krafthandel og om hvordan EU skal koble sammen de nasjonale energimyndighetene til en efektiv overnasjonal styring av energiunionen.

Tilsammen dreier det seg om over ett-tusen sider med nytt regelverk, og det aller meste er såkalt EØS- relevant. Kjernen i energipakka er et nytt styringssystem for det som skal bli EUs energiunion. Fra 2021 skal medlemsstatene sende inn årlige energiplaner som EU-kommisjonen skal godkjenne- eller kreve endring.

Regjeringen legger opp til at Norge skal godta dette opplegget som EU- komisjonen dikterer. Det er det slettes ingen grunn til. Denne saken er oppe i stortinget i disse dager, og det skal etter planen tas en endelig beslutning ut på nyåret 2018. Etter min mening er det galskap og avgi suverenitetsavståelse til EU på dette området. Norge er et land med stor propduksjon både av fornybar og fossil energi.

Med de energi og klimaforandringene Europa og resten av Verden står ovenfor, kunne Norge vært et foregangsland både energi og klimapolitisk. Men istedet så ønsker regjeringen norsk tilslutning til EUs energibyrå ACER, og det er all grunn til å frykte at Norge vil importere en europesisk strømpris, og de følger dette medfører for oss alle.

Innlegget har bl.a vært på trykk i Oppland Arbeiderblad

reLATERT

Se alle arrangementer

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.