Nei til suverenitetsavståelse på energiområdet til EU

Norge må for all del ikke avgi suverenitetsavståelse på energiområdet til EU. Det handler om norsk tilslutning til EUs energibyrå ACER. Målet med ACER er å etablere og regulere et felles strøm- og gassnett i Europa. Det er nedfelt i ACERS regelverk at det ikke skal tas nasjonale hensyn. Det er foreslått at styret i ACER skal fatte vedtak ved simpelt flertall. ESA er EFTAS overvåkningsorgan som påser at medlemslandene overholder EØS-avtalen, altså EUs regelverk på EØS- område. I dette tilfelle skal ESA påse at Norge overholder EU-byrået ACERs regelverk og beslutninger.

Det bygges nå eksportkabel til Tyskland fra sørlandet. ( Har kabler til Sverige og Danmark fra før) I tillegg har statsnett konsesjon på en ny kabel til Skottland. Blir begge disse bygd, så kan nesten halvparten av norsk kraftproduksjon eksporteres. Krafta selges etter frimerkeprinsippet og vil gå dit prisen er høyest. I Norge i dag er strømprisen vesentlig lavere en i Storbritania og Tyskland. Det er all mulig grunn til å tro at Norge vil importere en Europeisk strømpris og miste vår viktigste konkuransefordel.

Prossesindustrien i Norge står for 20 prosent av norsk eksport. De aller fleste av disse bedriftene er avhengig av en forutsigbar og konkuransedyktig pris på strømmen. På vassdragsområdet er tilbudet at NVE (Norges vassdrags og energidirektorat) deltar i virksomheten ACER på vegne av Norge uten stemmerett. EU har i mange år brukt store ord om hvilken energiunion som skal utvikles. Det store prosjektet den såkalte tredje energipakke ble vedtatt i 2009. Den omfatter en serie forordninger og direktiver, som etter EUs plan skal inn i EØS-avtalen. Pakka handler om energiefektivisering, fornybar energi og regelverk for el-markedet. Grensekryssende krafthandel og om hvordan EU skal koble sammen de nasjonale energimyndighetene til en efektiv overnasjonal styring av energiunionen.

Tilsammen dreier det seg om over ett-tusen sider med nytt regelverk, og det aller meste er såkalt EØS- relevant. Kjernen i energipakka er et nytt styringssystem for det som skal bli EUs energiunion. Fra 2021 skal medlemsstatene sende inn årlige energiplaner som EU-kommisjonen skal godkjenne- eller kreve endring.

Regjeringen legger opp til at Norge skal godta dette opplegget som EU- komisjonen dikterer. Det er det slettes ingen grunn til. Denne saken er oppe i stortinget i disse dager, og det skal etter planen tas en endelig beslutning ut på nyåret 2018. Etter min mening er det galskap og avgi suverenitetsavståelse til EU på dette området. Norge er et land med stor propduksjon både av fornybar og fossil energi.

Med de energi og klimaforandringene Europa og resten av Verden står ovenfor, kunne Norge vært et foregangsland både energi og klimapolitisk. Men istedet så ønsker regjeringen norsk tilslutning til EUs energibyrå ACER, og det er all grunn til å frykte at Norge vil importere en europesisk strømpris, og de følger dette medfører for oss alle.

Innlegget har bl.a vært på trykk i Oppland Arbeiderblad

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.