Hva kan vi lære av islendingene?

Blant annet at politikk kan være mobiliserende, når den oppleves som viktig nok. Vi så det i Norge i 1972 og 1994 – da det gjaldt som mest, ville folk bruke stemmeretten sin. I 1972 var deltakelsen på vel 79 prosent. I 1994 hadde den økt til rekordhøye 89 prosent! Til sammenlikning kan nevnes at valgdeltakelsen ved siste valg til Europaparlamentet i 2024 var på 51 prosent.

Spørsmålet om tilknytning til eller medlemskap i EU er en sak som virkelig engasjerer. Og det bør alle være glade for, enten man er for eller mot EU-medlemskap. Spesielt i tider som dette, der demokratiet slik vi kjenner det er truet fra mange kanter.

Island blir med dette stående utafor EU, sammen med bl.a. Norge, Sveits og Storbritannia. Vi har alle ulike avtaler med EU for å sikre handel og samarbeid, og Sveits og Norge har vist at det fint går an å ha økonomisk vekst og gode samfunn uten å bli innlemmet i en politisk union.

Og det er sakens kjerne. Frihet. Uavhengighet. Sjølbestemmelse. Dette er ord som fant sterk gjenklang i den islandske debatten. Disse begrepene, følelsene og kjensgjerningene var sterkt til stede i EU-debattene i Norge også i 1972 og 1994. Og de er virksomme i dag. Uttrykket «Det er langt til Oslo, men lenger til Brussel» sammenfatter det som vi oppfatter som et forsvar for folkestyret, slik Grunnloven også forutsetter – norske lover skal bestemmes av folket, gjennom sine egne folkevalgte.

Hevn fra EU?

Vi registrerer at lederen av Europabevegelsen, Trine-Lise Sundnes, er av en annen oppfatning – slik hun gir uttrykk for i innlegg i Vestfold-media. Det må hun gjerne mene. Det norske folk er ikke enige, viser alle meningsmålinger som har et klart nei-flertall.

I etterkant av den islandske folkeavstemninga er det røster på ja-sida i Norge som varsler om at EU nå kan finne på å «hevne seg» overfor våre ulydige land, og at vi nå kan vente oss tøffere tak i møte med makthaverne i Brussel. Vi synes dette er overspent. I motsetning til disse EU-tilhengerne tror vi ikke at EU er et slikt hevngjerrig monster, men en union som er opptatt av å ivareta sine egne interesser. 

Da vil de se at de har all mulig interesse av å ha et godt handels- og samarbeidsforhold med Norge, som har mye av det EU etterspør – som fisk, olje, gass, metaller etc. Men om ja-folka har rett, og EU virkelig er en hevngjerrig og smålig revansjist, da takker vi for et nytt, godt argument mot norsk EU-medlemskap.

Nei til EU-pisk

Så er det mye som utfordres via en EØS-avtale som blir stadig mer omseggripende og inngripende i det norske demokratiet. Vi i Nei til EU mener Norge på fritt og sjølstendig grunnlag skal bestemme vår egen kraftpolitikk, ikke EU eller ACER. Vi skal sjøl bestemme om det skal etableres datasentre eller ikke, om det skal åpnes mineralgruver, om vi skal konkurranseutsette tog eller ikke osv. Vi skal ikke være underlagt direktiver fra Brussel. Sjølsagt skal vi samarbeide og samhandle, men ikke med en pisk over hodet som tvinger oss til å føre en politikk vi ikke ønsker.

Nei-seieren på Island var inspirerende. Det norske folk er også et frihetselskende folk, med tro på egne krefter og på folkestyret. Vi gratulerer våre venner på Island, og vil fortsette kampen for et fritt og sjølstendig Norge utafor EU og med en balansert, tosidig handelsavtale med EU, uten EØS.