I det norske systemet blir tomme plastflasker og aluminiumsbokser knust og brukt til å lage nye flasker og bokser. Over 90 % av av flaskene og boksene blir returnert. Emballasjeforordningen krever at en del av drikkevareemballasjen skal være ombruksemballasje. Det betyr at emballasjen skal samles inn, vaskes og brukes om igjen. For Norge ville dette ha gitt to uheldige virkninger: Utslippene av CO2 ville ha økt og kostnadene for næringslivet ville ha økt.

Stortinget vedtok 26. november 2024 enstemmig å be «regjeringen sikre at emballasjeforordningen gjennomføres på en måte som ivaretar det norske pantesystemet ... ». Avstemningen betyr at forordningen ikke er innført i norsk lov nå og regjeringen blir bedt om å sørge for at forordningen tilfredsstiller vedtaket. Dette vil kunne ta lang tid og vil sannsynligvis ikke bli gjort av dagens regjering. Det er ikke klart hvordan regjeringen utfører ordren fra Stortinget, men et veto, det vil si en endelig nekt mot å godkjenne forordningen, er en mulighet.

Hadde Norge vært EU-medlem, ville det ikke ha vært mulig å motsette seg denne typen bestemmelser fra EU. På den annen side; hadde Norge ikke vært medlem i EØS, ville EU heller ikke ha kunnet kreve at Norge skulle endre retursystemet.