
Østfold Nei til EU på kraftmarkering
Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.
INNLEIING
Tida me lever i viser ei aukande interesse for kampsakene våre. EØS-avtalen runda 30 år 1.1.2024. Både medlemskapsdebatten og ikkje minst ordskiftet om EØS-avtalen har teke seg opp. Nokre parti tar til orde for at me må ha ein ny debatt om medlemskap i EU, andre meiner at det ikkje er aktuelt. EØS-avtalen sine mange og inngripande direktiv og forordningar har ført til ei større merksemd om avtalen sine fordeler og ulemper. Manglande nasjonal kontroll på energiområdet og høge straumprisar har ført til ein skarpare tone frå fagrørsla mot avtalen. Det same gjeld ESA (overvakingsorganet til EFTA) sitt kritiske syn på norske seriøsitetskrav i arbeidslivet. Det var ikkje noka storstilt markering av 30-års-dagen for avtalen, men ja-sida hevda i kjent stil at EØS-avtalen har tent oss godt, og at den har vore svært positiv for landet vårt.
Nei til EU si sak om stortingsvedtaket i mars 2018 om tilknytinga til EU sin tredje energimarknadspakke og ACER (energireguleringsmyndigheita i EU), vart ført for Høgsterett i september 2023. Nei til EU tapte fullstendig, noko som mange ja-folk brukte aktivt som argument for sitt syn. Tapet skal ikkje hindra oss i å føra kampen vidare med både engasjement og intensitet.
Fleire direktiv på viktige samfunnsområde som vatn, avlaup, helse, energi, klima m fl, vil ha stor påverknad på nasjonal sjølvråderett om dei vert innførte. Mange av dei vil også ha stor innverknad på økonomien, både nasjonalt, lokalt og for innbyggjarane. Det er ingen grunn til å tru at styresmaktene vil endra praksis når det gjeld innføring av EØS-relevante lover, direktiv og forordningar.
Talet på medlemer i organisasjonen gjekk ned i 2023, både nasjonalt og for mange fylke. Samstundes går gjennomsnittsalderen på medlemene opp. Dette er noko me må arbeida aktivt med slik at trenden snur til at me får såvel fleire som yngre medlemer.
Meiningsmålingar viser framleis fleirtal mot medlemskap i den europeiske unionen, og det synest å vera fleire som er skeptiske til EØS-avtalen, sjølv om det framleis er fleirtal på å halda fast på den.
Med dette som bakgrunn vil fylkesstyret leggja fram ein arbeidsplan som rettar merksemda særleg mot informasjonsarbeid og kunnskapsformidling. Kampen må førast vidare, og skal me vinna fram må me ha folket med oss. Difor vil me og styrka arbeidet med å aktivisera heile fylket ved å ha tettare kontakt med lokalkontaktar. Dersom kommunar ønskjer å etablera lokallag, vil fylkesstyret gjera det dei kan for å få det til.
Utdjuping av måla:
Driva aktivt informasjonsarbeid og kunnskapsformidling om kampsakene våre
Aktivisera i heile fylket gjennom betra og hyppigare kontakt med lokalkontaktar
Vera meir synlege i heile fylket på ulike arrangement som stand og folkemøte
Søkja samarbeidspartar i kampen mot EU-medlemskap og for å få fram at det finst alternativ til EØS-avtalen. Her under ligg og informasjonsarbeid om handelsavtalen frå 1973 som utgangspunkt for arbeidet med å erstatta EØS-avtalen, samt avtalar som EU har med andre land utanfor unionen.
Auka aktiviteten på heimesida og på andre sosiale media
Delta i oppfylling av NtEU sin overordna arbeidsplan
Bidra til aktivt og målretta styrearbeid samt utvikling av organisasjonen i heile fylket
Delta i auka samarbeid på tvers av alle fylkeslaga for inspirasjon, engasjement og erfaringsutveksling
Driva aktiv og kontinuerleg medlemspleie

Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Det er stor oppstandelse over det siste påfunnet til EU-kommisjonen (EU-regjeringa): De foreslår at EU skal kunne kreve 25 prosent av de inntektene EU- og EØS-land har av de s.k. «flaskehalsinntektene» ved overføring av strøm via kabler eller ledninger.

Selv om EU-regler forbyr konkurransevridende offentlig støtte og styring av strømprisen, er det en rekke EU-land som har ulike former for strømstøtte både til husholdninger og næringsliv, viser en gjennomgang fra Stortingets utredningsseksjon.