
Gummiparagrafen
Det bør bekymre flere enn EØS-kritikerne at regjeringen vil gi overvåkingsorganet ESA økt myndighet til å ilegge norske firma bøter og begrense handlingsrommet for statsstøtte.

Aftenposten melder at dette angår at Ap vil ha innfridd at to tredjedeler av all vannkraft skal være offentlig eid, at bygging av nye kabler skal bestemmes i Norge, at de skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme, at nye kabler som bygges til utlandet skal eies og drives av Statnett og at «flaskehalsinntekter», som er inntekter fra kortsiktig salg, skal kunne brukes til å redusere nettleie.
Svaret er at Barth Eide godt kan «stille krav». Han vil imidlertid aldri få slike «mellomfolkelige garantier». Dette må i tilfelle utarbeides i «Felleserklæringer» som inkorporeres i EØS-avtalen. Barth Eide vil mislykkes her, fordi norske særordninger vil utløse tilsvarende eller andre krav fra Sverige, Finland, osv. som vil undergrave EUs energiunion.
Uforpliktende uttalelser fra en kommisjonær eller EU-parlamentariker kan Ap sikkert få, men dette er ikke juridisk bindende for dagens EU og langt mindre for fremtidige EU.
Peter Ørebech, professor i rettsvitenskap, UIT Norges arktiske universitet
Innlegget har stått på trykk i Aftenposten.
Stort bilde i toppen: Espen Barth Eide holder appell ved markering mot ACER foran Stortinget 27. februar 2018. CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe

Det bør bekymre flere enn EØS-kritikerne at regjeringen vil gi overvåkingsorganet ESA økt myndighet til å ilegge norske firma bøter og begrense handlingsrommet for statsstøtte.

Det er stor oppstandelse over det siste påfunnet til EU-kommisjonen (EU-regjeringa): De foreslår at EU skal kunne kreve 25 prosent av de inntektene EU- og EØS-land har av de s.k. «flaskehalsinntektene» ved overføring av strøm via kabler eller ledninger.

Nå skal vi begynne å se oss rundt, heller enn å blindt høre på EU-kommisjonen og overvåkningsorganet ESA.