Hva svarer neikandidatene?

Vi i Vestfold Nei til EU har stilt førstekandidatene fra de største nei-partiene tre sentrale spørsmål i samband med det kommende stortingsvalget.

Artikkel fra valgavisen

Denne artikkelen er hentet fra Nei til EUs valgkampavis Standpunkt. Les hele avisen på valgsiden.

Her er svarene fra kandidatene fra SP, KrF, FrP, SV og Rødt.

Spørsmålene er:

1. Hvis ditt parti kommer i regjering etter valget, kan du garantere at dere vil hindre at det sendes en søknad til Brussel om medlemskap i EU?

2. Vil du og ditt parti ta Norge ut av EUs energiunion, og ta norsk kraft bort fra børs og til samfunnsmessig kontroll over strømprisene?

3. Bør Norge si opp EØS-avtalen?

Kandidater Vestfold.png
Kandidater Vestfold. Se stort bilde

KATHRINE KLEVELAND, Senterpartiet

1. Ja

2. SP er for nasjonal kontroll med norsk energi. Spesielt er vi mot at norske strømpriser settes i det europeiske strømmarkedet. For å oppnå det går vi til valg på en smørbrødliste av tiltak.

3. Norge bør erstatte EØS med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter reforhandlinger.

CHRISTIAN BREDVEI GUSLAND, KrF

1. KrF ønsker en videreføring av EØS-avtalen, ikke EU-medlemskap. På den måten beholder vi nasjonal kontroll og handlefrihet innenfor viktige områder. I en tid som krever samling, trygghet og tydelighet, er ikke en ny, splittende EU-debatt det landet vårt trenger.

2. KrF er opptatt av å sikre samfunnsmessig kontroll over strømprisene og vil arbeide for å beskytte norske interesser i energipolitikken. Vi mener Norge bør ha kontroll over egen kraftproduksjon og distribusjon, og utjevne prisforskjeller og nettleie mellom strømprissonene.

3. Nei. EØS-avtalen har tjent oss godt i 30 år og bør ligge fast.

MORTEN STORDALEN, FrP

1. Ja

2. Frp ønsker en balansert kraftutveksling med Europa som ivaretar norsk forsyningssikkerhet, beredskap og norsk konkurransekraft, samt sikrer tilgang på ren og rimelig kraft for norske strømkunder. For å sikre at norske interesser ivaretas, ønsker vi restriksjoner på kraftutvekslingen, blant annet ved å sette krav til minimum fyllingsgrad i våre vannmagasiner. Norsk vannkraft bør prises og verdsettes høyere ved eksport enn Europas uregulerbare og uforutsigbare kraft, da Norge har muligheten til å eksporVi i Vestfold Nei til EU har stilt førstekandidatene fra de største nei-partiene tre sentrale spørsmål i samband med det kommende stortingsvalget. tere kraft når Europa trenger den. FrP vil si nei til avtaler som for eksempel EUs fjerde energimarkedspakke som flytter kontroll over energiressursene ut av landet. Det skal ikke bygges utenlandskabler som presser prisene opp, og vi vil ta initiativ til å reforhandle avtalene om strømkablene til Tyskland og Storbritannia.

3. Nei, men deler av avtalen bør reforhandles for å forbedres for å ivareta norske interesser. Norge bør også i større grad være villig til å benytte reservasjonsretten for å hindre implementeringen av direktiver som svekker Norges interesser.

GRETE WOLD, SV

1. Ja, SV vil ikke gå med på at det sendes en søknad om EU-forhandlinger. Men vi kan ikke garantere at vi vil lykkes i vårt arbeid, da må flere stemme SV.

2. Ja. SVs program er klart på at vi vil ta Norge ut av EUs energiunion.

3. Ja. Men arbeid med dette er ikke prioritert i neste periode. SV har valgt å «frede» avtalen mot at det ikke skal sendes noen EU-søknad.

MAREN KURDØL, Rødt

1. Jeg kan garantere at Rødt kommer til å jobbe mot et norsk EU-medlemskap, og at vi ikke vil sitte i en regjering som sender søknad om medlemskapsforhandlinger. Om vi kan garantere å hindre en søknad, kommer an på hvor store Rødt blir etter valget og forhandlingssituasjonen. Hvis EU-medlemskap blir aktualisert i neste stortingsperiode vil Rødt jobbe for en folkeavstemning og vi kommer til å legge inn alle våre krefter for en opplyst debatt som sikrer nei-flertall.

2. Ja. Dette er en av Rødts viktigste saker og et av kravene vi har for å kunne støtte en ny regjering. At norske strømpriser bestemmes av den europeiske kraftbørsen har vært en katastrofe for norske innbyggere, industri og næringsliv. Det er på tide å ta tilbake kontrollen på krafta.

3. Ja, men den må erstattes av gode handelsavtaler. Vi kan starte med å trekke oss ut av de mest inngripende direktivene, bruke vetoretten oftere og utnytte handlingsrommet bedre. EØS-avtalen griper inn i norsk lov og begrenser norske folkevalgtes handlingsrom. Det er den viktigste grunnen til at Rødt ønsker å erstatte den med en handelsavtale.

reLATERT

Se alle arrangementer

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

31 år siden EU-neiet i folkeavstemninga – Gratulerer! 

28. nov. 2025

Motstanden mot EU og EØS øker, viser to nye meningsmålinger som kom rett før 31-årsdagen for folkeavstemningen i 1994. 

Lundteigen – her er mitt politiske liv

24. nov. 2025

Lundteigen har til sammen vært folkevalgt på Stortinget i seks perioder, denne høsten gikk han av som stortingsrepresentant.

Et EU-kritisk storting må sette foten ned mot EU-tilpasning på tvers av nasjonale interesser

11. nov. 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 9. november 2025.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

En økt EU-debatt gir oss mulighet til å fronte vårt syn

08. nov. 2025

Nei til EU er samla til rådsmøte på Klekken hotell. Rådsmøtet er det høyeste organet mellom landsmøtene og samler representanter fra alle fylkeslag og direktevalgte representanter.

Er euro valgfritt?

04. nov. 2025

Nye medlemsland i EU er pålagt å innføre euro med felles pengepolitikk.

Vett 2 2025 Krone eller euro?

29. okt. 2025

Vett 2 2025 undersøker virkningen av euroen i medlemslandene, og viser hvorfor det passer dårlig for Norge å erstatte krone med euro. Her kan du også lese om hvordan vi best møter trusler om toll.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Oslo's new parliament - what will flashpoints with EU be?

02. okt. 2025

Norway’s relationship to the EU will in particular be controversial on matters related to tariffs, labour rights and the electricity market.