
Hva svarer neikandidatene?
Vi i Vestfold Nei til EU har stilt førstekandidatene fra de største nei-partiene tre sentrale spørsmål i samband med det kommende stortingsvalget.
Artikkel fra valgavisen
Denne artikkelen er hentet fra Nei til EUs valgkampavis Standpunkt. Les hele avisen på valgsiden.
Her er svarene fra kandidatene fra SP, KrF, FrP, SV og Rødt.
Spørsmålene er:
1. Hvis ditt parti kommer i regjering etter valget, kan du garantere at dere vil hindre at det sendes en søknad til Brussel om medlemskap i EU?
2. Vil du og ditt parti ta Norge ut av EUs energiunion, og ta norsk kraft bort fra børs og til samfunnsmessig kontroll over strømprisene?
3. Bør Norge si opp EØS-avtalen?
KATHRINE KLEVELAND, Senterpartiet
1. Ja
2. SP er for nasjonal kontroll med norsk energi. Spesielt er vi mot at norske strømpriser settes i det europeiske strømmarkedet. For å oppnå det går vi til valg på en smørbrødliste av tiltak.
3. Norge bør erstatte EØS med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter reforhandlinger.
CHRISTIAN BREDVEI GUSLAND, KrF
1. KrF ønsker en videreføring av EØS-avtalen, ikke EU-medlemskap. På den måten beholder vi nasjonal kontroll og handlefrihet innenfor viktige områder. I en tid som krever samling, trygghet og tydelighet, er ikke en ny, splittende EU-debatt det landet vårt trenger.
2. KrF er opptatt av å sikre samfunnsmessig kontroll over strømprisene og vil arbeide for å beskytte norske interesser i energipolitikken. Vi mener Norge bør ha kontroll over egen kraftproduksjon og distribusjon, og utjevne prisforskjeller og nettleie mellom strømprissonene.
3. Nei. EØS-avtalen har tjent oss godt i 30 år og bør ligge fast.
MORTEN STORDALEN, FrP
1. Ja
2. Frp ønsker en balansert kraftutveksling med Europa som ivaretar norsk forsyningssikkerhet, beredskap og norsk konkurransekraft, samt sikrer tilgang på ren og rimelig kraft for norske strømkunder. For å sikre at norske interesser ivaretas, ønsker vi restriksjoner på kraftutvekslingen, blant annet ved å sette krav til minimum fyllingsgrad i våre vannmagasiner. Norsk vannkraft bør prises og verdsettes høyere ved eksport enn Europas uregulerbare og uforutsigbare kraft, da Norge har muligheten til å eksporVi i Vestfold Nei til EU har stilt førstekandidatene fra de største nei-partiene tre sentrale spørsmål i samband med det kommende stortingsvalget. tere kraft når Europa trenger den. FrP vil si nei til avtaler som for eksempel EUs fjerde energimarkedspakke som flytter kontroll over energiressursene ut av landet. Det skal ikke bygges utenlandskabler som presser prisene opp, og vi vil ta initiativ til å reforhandle avtalene om strømkablene til Tyskland og Storbritannia.
3. Nei, men deler av avtalen bør reforhandles for å forbedres for å ivareta norske interesser. Norge bør også i større grad være villig til å benytte reservasjonsretten for å hindre implementeringen av direktiver som svekker Norges interesser.
GRETE WOLD, SV
1. Ja, SV vil ikke gå med på at det sendes en søknad om EU-forhandlinger. Men vi kan ikke garantere at vi vil lykkes i vårt arbeid, da må flere stemme SV.
2. Ja. SVs program er klart på at vi vil ta Norge ut av EUs energiunion.
3. Ja. Men arbeid med dette er ikke prioritert i neste periode. SV har valgt å «frede» avtalen mot at det ikke skal sendes noen EU-søknad.
MAREN KURDØL, Rødt
1. Jeg kan garantere at Rødt kommer til å jobbe mot et norsk EU-medlemskap, og at vi ikke vil sitte i en regjering som sender søknad om medlemskapsforhandlinger. Om vi kan garantere å hindre en søknad, kommer an på hvor store Rødt blir etter valget og forhandlingssituasjonen. Hvis EU-medlemskap blir aktualisert i neste stortingsperiode vil Rødt jobbe for en folkeavstemning og vi kommer til å legge inn alle våre krefter for en opplyst debatt som sikrer nei-flertall.
2. Ja. Dette er en av Rødts viktigste saker og et av kravene vi har for å kunne støtte en ny regjering. At norske strømpriser bestemmes av den europeiske kraftbørsen har vært en katastrofe for norske innbyggere, industri og næringsliv. Det er på tide å ta tilbake kontrollen på krafta.
3. Ja, men den må erstattes av gode handelsavtaler. Vi kan starte med å trekke oss ut av de mest inngripende direktivene, bruke vetoretten oftere og utnytte handlingsrommet bedre. EØS-avtalen griper inn i norsk lov og begrenser norske folkevalgtes handlingsrom. Det er den viktigste grunnen til at Rødt ønsker å erstatte den med en handelsavtale.
Stort bilde i toppen: 1. Morten Stordalen, førstekandidat til Stortinget fra Frp. Foto: Stortinget, 2. Kathrine Kleveland, førstekandidat til Stortinget fra Senterpartiet. Foto: Senterpartiet, 3. Christian Bredvei Gusland, førstekandidat til Stortinget fra KrF. Foto: privat, 4. Maren Kurdøl, førstekandidat til Stortinget fra Rødt. Foto: Rødt, 5. Grete Wold, SV. Foto: Stortinget