– Et sted må vi si stopp, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland. Hun frykter at EUs avtale med Mercosur vil presse Norge til å øke landbruksimporten enda mer, og at den vil legge føringer for en tilsvarende avtale mellom EFTA og Mercosur-landa.
EU har blitt enige med fire land i Sør-Amerika (Mercosur) om en ny handelsavtale. Bønder og landbruksorganisasjoner i EU har reagert svært negativt. Frykten er blant annet at europeiske landbruksprodukter kan bli utkonkurrert av kjøtt fra den enorme søramerikanske kvegindustrien med lavere trygghets- og miljøstandarder.
Vil legge føringer
Som ikke-medlem av EU blir ikke Norge forpliktet av avtalen, men den kan få sterk indirekte påvirkning. Frihandelsforbundet EFTA, der Norge er med, er i ferd med å forhandle fram en egen avtale med Mercosur (Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay). Norske bønder frykter at EU-avtalen vil legge sterke føringer for EFTA-forhandlingene som nå er i sluttfasen.
Uavhengig av EFTA-avtalen vil et enda større overskudd av landbruksprodukter i EU øke presset mot det norske importvernet. Artikkel 19 i EØS-avtalen pålegger avtalepartene en «gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer».
– Vi risikerer å møte et dobbelt press, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland til Nationen. – Vi vil møte krav om importkvoter på kjøtt i forhandlingene mellom EFTA og Mercosur. Samtidig kan vi møte et sterkt krav om at Norge skal gi enda mer tilgang for kjøtt når vi diskuterer markedstilgang for landbruksvarer med EU i forbindelse med artikkel 19 i EØS-avtalen.
Utydelig fra regjeringa
Regjeringa sier at den står på landbrukets side i denne saken, men den vil ikke gi noen garantier om at det ikke åpnes for kjøttimport fra Sør-Amerika i Mercosur-forhandlingene.
– Jeg skjønner at de ikke kan gi noen garantier, men det må være mulig å være tydeligere. Kleveland krever at Olaug Bollestad og Ine Eriksen Søreide gir klar beskjed om at vi ikke har noe å gi på landbruk i disse forhandlingene.
Kathrine Kleveland understreker at Nei til EU slett ikke er motstander av handelsavtaler, og at det alltid dreier seg om å gi og ta. – Men et sted må vi si stopp, sier hun, spesielt når vi går i artikkel 19-forhandlinger med EU, hvor det hver gang er Norge som gir mest.
I motsetning til EU-landa står EFTA-statene fritt til å inngå egne bilaterale avtaler med tredjeland. I frihandelsavtaler som EFTA allerede har med latinamerikanske land, som f.eks. Chile, er basisvarer fra landbruket skilt ut som et eget vedlegg samt i bilaterale avtaler med hvert enkelt EFTA-land.
Les Nationens oppslag om saken (for abonnenter).
STORT BILDE: En kvegrytter (gaucho) vokter dyra på pampasen. Brasil, Argentina og Uruguay rangerer som nummer 2, 6 og 11 på lista over verdens mest kvegrike land. Kjøtteksport utgjør en betydelig del av utenrikshandelen.
Stort bilde i toppen: Argentinsk kvegrytter, eller gaúcho. (CC0 Pixabay)