Gå til hovedinnhold
Jan R. Steinholt, politisk rådgiver i Nei til EU

Nei til EU advarer mot økt importpress fra EU og Mercosur

22. juli 2019
– Et sted må vi si stopp, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland. Hun frykter at EUs avtale med Mercosur vil presse Norge til å øke landbruksimporten enda mer, og at den vil legge føringer for en tilsvarende avtale mellom EFTA og Mercosur-landa.

EU har blitt enige med fire land i Sør-Amerika (Mercosur) om en ny handelsavtale. Bønder og landbruksorganisasjoner i EU har reagert svært negativt. Frykten er blant annet at europeiske landbruksprodukter kan bli utkonkurrert av kjøtt fra den enorme søramerikanske kvegindustrien med lavere trygghets- og miljøstandarder.

Vil legge føringer

Som ikke-medlem av EU blir ikke Norge forpliktet av avtalen, men den kan få sterk indirekte påvirkning. Frihandelsforbundet EFTA, der Norge er med, er i ferd med å forhandle fram en egen avtale med Mercosur (Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay). Norske bønder frykter at EU-avtalen vil legge sterke føringer for EFTA-forhandlingene som nå er i sluttfasen.

Uavhengig av EFTA-avtalen vil et enda større overskudd av landbruksprodukter i EU øke presset mot det norske importvernet. Artikkel 19 i EØS-avtalen pålegger avtalepartene en «gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer».

– Vi risikerer å møte et dobbelt press, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland til Nationen. – Vi vil møte krav om importkvoter på kjøtt i forhandlingene mellom EFTA og Mercosur. Samtidig kan vi møte et sterkt krav om at Norge skal gi enda mer tilgang for kjøtt når vi diskuterer markedstilgang for landbruksvarer med EU i forbindelse med artikkel 19 i EØS-avtalen.

Utydelig fra regjeringa

Regjeringa sier at den står på landbrukets side i denne saken, men den vil ikke gi noen garantier om at det ikke åpnes for kjøttimport fra Sør-Amerika i Mercosur-forhandlingene.

– Jeg skjønner at de ikke kan gi noen garantier, men det må være mulig å være tydeligere. Kleveland krever at Olaug Bollestad og Ine Eriksen Søreide gir klar beskjed om at vi ikke har noe å gi på landbruk i disse forhandlingene.

Kathrine Kleveland understreker at Nei til EU slett ikke er motstander av handelsavtaler, og at det alltid dreier seg om å gi og ta. – Men et sted må vi si stopp, sier hun, spesielt når vi går i artikkel 19-forhandlinger med EU, hvor det hver gang er Norge som gir mest.

I motsetning til EU-landa står EFTA-statene fritt til å inngå egne bilaterale avtaler med tredjeland. I frihandelsavtaler som EFTA allerede har med latinamerikanske land, som f.eks. Chile, er basisvarer fra landbruket skilt ut som et eget vedlegg samt i bilaterale avtaler med hvert enkelt EFTA-land. 

Les Nationens oppslag om saken (for abonnenter).

STORT BILDE: En kvegrytter (gaucho) vokter dyra på pampasen. Brasil, Argentina og Uruguay rangerer som nummer 2, 6 og 11 på lista over verdens mest kvegrike land. Kjøtteksport utgjør en betydelig del av utenrikshandelen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stort bilde i toppenArgentinsk kvegrytter, eller gaúcho.

Relatert

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

03. juli 2026

Igjen og igjen opplever me at meiningane våre vert kasta vrak på både i presse og media. Styret i Hordaland Nei til EU har mange medlemer som er glade i å ytra seg om kampsakene våre. Me sender lesarinnlegg både som sjølvstendige innlegg og som svar på andre sine innlegg. Me sender fakta der ja-sida har servert udokumenterte påstandar. T.d. i saker som omhandlar Brexit, peikar me på manglande dokumentasjon frå ja-sida, og me tilbyr nettopp det, faktabasert informasjon. Me kan lura på kvifor presse og media synes å vera interesserte i å støtta opp under feil-informasjon. I BT 29.6.26 kjem Morten Myksvoll med eit innlegg som osar av skremselspropaganda. Me er nær undergangen om me ikkje tenkjer medlemskap i samband med at Island vurderer dette. Me står utanfor, me er ein stat utan makt, me er utrygge osv. Det er ikkje måte på kva som vil henda oss om me no ikkje går inn i unionen. Eit svarinnlegg på dette var det ikkje plass til i BT. Då eg la innlegget ut som ein kommentar, ser eg at moderator har fjerna det. Er den frie pressa ein myte? Skal det vera slik at meiningsytringar som ikkje fell i smak hos redaktøren, berre skal neglisjerast? Eg publiserer her innlegget mitt, eit innlegg som haltar litt fordi Myksvoll sitt innlegg ikkje vert publisert samstundes. Dette kan ein sjå ved å gå inn på bt.no.