Nei til EU svarer tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad, Sven Egil Omdahl.
Sven Egil Omdal liker ikke at norske EU-motstandere jubler over brexit (Aftenbladet 8.2.2020). Han vil ikke være «på parti» med Frankrikes Le Pen, Ungarns Orban eller Italias Salvini. Når de er for brexit, så velger han å gå motsatt vei. Reaksjonen er kanskje forståelig, men det vil føre til mange utfordringer i politikken hvis man skal forholde seg til hvem som er for eller imot til enhver tid, istedenfor selve saken.
Omdal har ikke endret sitt syn på dagens EU: «De fire friheter har drevet millioner inn i økonomisk og sosial ufrihet.»
Det er dette EU han nå vil forandre innenfra. Men hvordan har han tenkt det skal gjøres? De fire friheter er traktatfestet. Traktatendring krever enstemmighet. EURO-LO har krevd en sosial protokoll som skal trumfe de fire friheter i over 20 år. Det er rett og slett urealisitisk.
Vi kjenner Omdal som en forsvarer for demokratiet. Han peker på at det var flertall for Remain i Skottland og Nord-Irland og blant de unge som har vokst opp med EU. Men det var altså for mange gamle briter som sa sin mening. Hva slags syn på demokratiet er det, Omdal?
Den mest omfattende målingen siden folkeavstemningen viste i oktober 2019 (ComRes) at 54 % støttet at folkeavstemningsresultatet skulle følges, uavhengig av hva de selv stemte.
Når et flertall stemte for å gå ut, må folkeavstemningen respekteres. Det har både Europabevegelsen og Nei til EU tatt til orde for i flere debatter. Nei til EU har i tillegg sett britenes utgang som en mulighet til å diskutere en fornyet handelsavtale med EU uten EØS.
Er det overhodet mulig å gjøre EU demokratisk?
Nei til EUs hovedmål er fortsatt å holde Norge utenfor EU, ut i fra et solidarisk nei, basert på folkestyre og sjølråderett. I våre bærebjelker står det: «Nei til EU kjemper mot at Norge skal bli medlem av EU, og mot at det norske samfunnet skal tilpasses til den samfunnsformen EU-systemet innebærer. Grunnlaget for vårt samfunn er vårt folkestyre. Vi har erfart at vi klarer oss best når vi styrer oss selv og kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon.»
Er det overhodet mulig å gjøre EU demokratisk? Om EU hadde søkt om EU-medlemskap, ville søknaden blitt avslått fordi EU ikke oppfyller unionens egne kriterier for et demokrati. Parlamentet kan ikke fremme lovforslag. Her har den ikke-folkevalgte EU-kommisjonen enerett. EU-domstolen er ikke som nasjonale domstoler som fortolker lover, EU-domstolen skaper ny rett.
Det nødvendige grunnlaget for ethvert demokrati mangler; at det foregår en felles debatt i felles media på et språk som folk forstår. Og at folket gjennom valg har mulighet til å påvirke politikken. Gradvis utvikles EU til en virkelig union, målet er at det skal skje allerede om fem år. I så fall en statsdannelse verden aldri har sett maken til. En slags overnasjonal embetsmannsstat.
– Nei til EU kjemper for et solidarisk nei, slik vi alltid har gjort
Nei til EU er klar over at EU-motstanden i mange europeiske land er dominert av andre krefter enn den solidariske norske og nordiske. Vi mener det gjør vår EU-motstand desto mer viktig. I alle land er det et folkelig opprør som ligger til grunn for motstanden mot elitens EU. Det er etter vårt syn uansvarlig å la høyrepopulismen vinne hegemoniet i en motstand som i utgangspunktet er rettferdig, solidarisk og nødvendig. Nei til EU vil kjempe for et solidarisk nei på samarbeidets, demokratiets og folkestyrets grunn, slik vi alltid har gjort.
Innlegget sto på trykk i Stavanger Aftenblad 15. februar 2020.
Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland er leder i Nei til EU. (Nei til EU)