(U)lovlig anvarsfraskrivelse
Energiministeren vil ha nedfelt i lovs form at han skal holde fingrene vekk fra noen av Olje- og energidepartementets viktigste forvaltningsoppgaver. Det er en mildt sagt spesiell form for ansvarsfraskrivelse fra en statsråd. Det er EUs elmarkedsdirektiv som fordrer at Energiloven blir endra.
En slik amputasjon av norsk forvaltningsmyndighet frontkolliderer med Grunnloven. For å komme rundet dette faktum har en skare med byråkrater og departementsjurister vært sysselsatt med å finne kreative løsninger. Egendynamikken i EØS-avtalen fordrer stadig nye administrative saltomortaler og juridisk flikkflakk.
– Hvor lenge skal vi sno oss rundt vårt eget lovverk?
Spørsmålet ble stilt av programleder Fredrik Solvang i NRK Debatten torsdag 1. mars. Med det pekte han på det som er så åpenbart, men like fullt nesten tabubelagt: Regjering og storting lager de merkeligste konstruksjoner innenfor norsk forvaltning for å omgå Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er en slik konstruksjon. Hadde Norge vært EU-medlem, ville ACER og EU-kommisjonen hatt direkte instruksjonsmyndighet over norsk forvaltning på de områdene elmarkedsdirektivet og forordningene om ACER og grensekryssende eltrafikk til enhver tid gir hjemmel for. Disse rettsaktene er under kontinuerlig revisjon i EU-systemet.
Norsk løsning er ikke norsk
Den «norske» løsningen for å innlemme oss i nest siste byggetrinn i EUs energiunion, innebærer at det er overvåkingsorganet ESA som instruerer det norske forvaltningsorganet RME. Den utøvende makt ligger dermed ikke hos Kongen eller Dronningen (dvs. regjeringa) slik Grunnloven § 3 legger til grunn. Isteden blir ESA sendebud for kong EU og dronning ACER. Forvaltningsmyndigheten RME er «norsk» bare i navnet, fordi direktivet og forslaget til endring av energiloven vil forby norske myndigheter å instruere den.
«Departementet foreslår at det lovfestes i energiloven § 2-3 at reguleringsmyndigheten ikke kan instrueres i utførelsen av regulatoroppgaver.»
Prop. 5 L (2017–2018) Endringer i energiloven (tredje energimarkedspakke)
Regjeringa hevder på syltynt grunnlag at vi formelt ikke avstår suverenitet til EU. Dette til tross for at resultatet blir nøyaktig det samme som om instruksen ble sendt direkte fra Brussel eller Ljubljana til Middelthuns gate på Majorstua, der RME holder til på «lukket avdeling» i Norges Vassdrags- og energidirektorat.
Både regjeringa, Justisdepartementets lovavdeling og energikomiteens saksordfører Espen Barth Eide (Ap) aksepterer dette som «lite inngripende» i forhold til norsk suverenitet.
– Et brudd på Grunnloven
Energiministeren og saksordføreren så i Debatten ut som om de var tatt på fersken i epleslang da professor i rettsvitenskap Eivind Smith ryddet opp:
– Jeg mener prosessen som man har lagt opp til, der man sier dette er myndighetsoverføring på vegne av et EU-byrå der vi ikke er medlem, så konstruerer man et kopiinstrument som ESA, for Efta er vi medlem av, så skal de kunne bestemme ting internt i Norge, det er strengt tatt et brudd på grunnloven, sa Smith.
Vi blir fanget i framtida
Smith fikk energiministeren til å medgi at dette er en omgåelse av det etablerte systemet. – Men så kan vi gå inn og diskutere, fortsatte Smith, – om vurderingen «lite inngripende» er særlig overbevisende. Når Stortinget åtte-ti ganger har sagt det, får vi et system hvor vi tar et skritt av gangen og aldri ser ting i sammenheng, sa jusprofessoren.
Eivind Smith hadde ingen bestemt oppfatning om energiunionen eller ACER som sådan, men viste til at det er andre initiativer på gang for å innføre flere uavhengige forvaltningsorganer som ikke skal kunne styres politisk fra Norge. – Hvis vi legger dette mønsteret nå, vil vi bli fanget i fremtiden, advarte han.
Islandsk frustrasjon over to-pilarsystemet
I bakgrunnen spøker naturligvis EØS-avtalen. Norge kan ikke instrueres direkte fra Brussel, bare gjennom overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen. Som del av EØS-pilaren i EFTA har Norge i realiteten avgitt suverenitet på flere områder, men samtidig kan ikke nye direktiver fra EU som krever lovendring bli til norsk (eller islandsk) lov før nasjonalforsamlingene i hvert enkelt land gir sitt samtykke. Dessuten må de tre EFTA-statene først være enige seg imellom. Det er dette som kalles to-pilarsystemet i EØS.
Den islandske finansministeren Bjarni Benediktsson uttrykte nylig stor frustrasjon over at EU dikterer og overkjører to-pilarsystemet – og at det ikke gjør saken bedre når «andre EFTA-stater» har bestemt seg for å gi etter for EU før EFTA-partene har blitt enige seg imellom.
Adressen til Norges tvilsomme rolle i EØS-komiteen var ganske så tydelig, uten at det har avfødt så mye som et vindpust av politisk debatt her til lands.
Stort bilde i toppen: «Departementet foreslår at det lovfestes i energiloven § 2-3 at reguleringsmyndigheten ikke kan instrueres i utførelsen av regulatoroppgaver.» Stortingsproposisjon 5L (2017-2018) (CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe)