
Østfold Nei til EU på kraftmarkering
Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Landsmøte i Nei til EU er nettopp avviklet i Sarpsborg 9. – 11. september. Fylkesleder i Hordaland Nei til EU, Gunnar Rutle, reiste med full delegasjon; sju utsendinger til sammen. Det som var spesielt denne gangen, var at det var en rekke forslag til endring av vedtektene. En strukturkomité har vært i sving og har foreslått en slanking av organisasjonen på flere måter.
- Disse forslagene fikk ikke flertall og det er vi i Hordaland glad for, sier Rutle. Nei til EU er ikke bare en medlemsorganisasjon. Den fungerer også som en allianse med mange samarbeidende organisasjoner innen blant annet fagbevegelsen, primærnæringene og politiske partier. Det er godt å vite at et bredt spekter av disse fremdeles kan få plass i sentralstyret og rådet.
- Landsmøtet vedtok en rekke uttalelser, men jeg vil trekke fram «Stortinget må bruke vetoretten mot Jernbanepakke IV». Kravet til fri konkurranse vil stå i motsetning til å kunne stille særkrav for å opprettholde trygghet og sikkerhet. Uansett om man støtter jernbanereformen eller ikke, burde man kunne enes om at jernbanepolitikk er noe vi trenger demokratisk og nasjonal kontroll over.
- En sak som fikk stor oppmerksomhet, var det nylige vedtaket i tariffnemnda om at utenlandske arbeidere som reiser fra sine hjemland, ikke lenger har rett på å få dekket reise, kost og losji. Dette har vakt stor harme i LO-forbund som Fellesforbundet. Fellesforbundets avd 5 Bergen og omegn gjorde derfor sist uke vedtak om å si nei til EØS-avtalen. Dette betyr at EØS-debatten har fått en ny omdreining og at sjansen for at både Fellesforbundet og LO sier nei til EØS, er betydelig økt, sier fylkesleder Gunnar Rutle.
På bildet:
Bak fra venstre: Oddvar Skre, Rose Maiken Flatmo, Gunnar Rutle, Toril Mongstad og Tor Sander
Foran fra venstre: Hildur Straume (vara), Sigmund Simmenes og Anna Nordlund

Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Det er stor oppstandelse over det siste påfunnet til EU-kommisjonen (EU-regjeringa): De foreslår at EU skal kunne kreve 25 prosent av de inntektene EU- og EØS-land har av de s.k. «flaskehalsinntektene» ved overføring av strøm via kabler eller ledninger.

Selv om EU-regler forbyr konkurransevridende offentlig støtte og styring av strømprisen, er det en rekke EU-land som har ulike former for strømstøtte både til husholdninger og næringsliv, viser en gjennomgang fra Stortingets utredningsseksjon.