Bortsett fra petroleum har EU hatt store overskudd på handelen med industrivarer med Norge. Norge er et kjøpesterkt marked. Mange av eksportproduktene fra Norge er også innsatsfaktorer i produksjonen i EU-land. Fordyring gjennom toll eller kvoter vil bare føre til problemer for de innenlandske produsentene. Dessuten; hvis vi skal tro EUs egne traktater, er det en målsetting for unionen å senke tollskranker og andre hindringer for handel og investeringer.

Handelen med tjenester er ikke så omfattende som varehandelen, men også her har EU store handelsoverskudd. Frihandelsavtalen omfatter ikke tjenester, men handelsoverskuddet ville sannsynligvis være en spore til at EU ville inngå i forhandlinger om en tjenestehandel som ikke har hindringer.

For å få et selvstendig Norge, vil vi måtte forhandle om avtaler på områder som i dag er regulert av EØS. Noen områder vil være mer problematiske enn andre.

Norge har deltatt i forskningssamarbeid med EF i fire rammeprogrammer siden 1984. På utdanningsområdet har Norge deltatt i teknologiprogrammet COMETT fra 1990 og i ERASMUS fra 1992. I EØS har dette samarbeidet blitt utvidet. Når vi også tar med at Norge stort sett har vært netto bidragsyter til EU i programsamarbeidet, virker det rimelig at det skulle by på få problemer for norsk deltakelse uten EØS.

På den andre siden bør en frigjøring fra EØS føre til mindre press for at Norge skal gi bistand på over 5 milliarder kroner årlig til EU. Denne bistanden kan heller overføres til land der behovene er større.

Tore Flo