
GODT NYTT ÅR!
2025 vert eit spanande, interessant og utfordrande år. Det er Stortingsval 8. september.
Me som er medlemer i NtEU har ein jobb å gjera med å setja EU og EØS-relaterte saker på dagsorden, både i eigen organisasjon, men ikkje minst i den nasjonale debatten. Korleis skal me få bodskapen vår ut til fleire? Korleis skal me gjera kampsakene våre meir relevante for det norske folket, og for dei folkevalde?
Fleire parti tar til orde for ein ny medlemskapsdebatt, den ønskjer me velkomen. Meiningsmålingar viser eit solid nei-fleirtal, slik har det vore lenge. Men nesten viktigare enn den debatten, er spørsmålet om EØS-avtalen. Norge vert meir og meir EU-tilpassa gjennom lover og regelverk me må godta som ein del av EØS-avtalen, ein avtale som synest å ha aukande påverknad på alt for mange politikkområde. La oss slå fast: EØS-avtalen er mykje meir enn ein handelsavtale, den er like mykje ein politisk avtale der målet er å gjera landet vårt så likt eit EU-land som mogeleg. Den europeiske unionen ønskjer meir overnasjonalitet og overstyring, dei ønskjer unionar innan sjølve unionen som energiunion, helseunion, militærunion osv. Dei opprettar fleire og fleire byrå, ikkje folkevalde, men likevel med aukande makt og påverknad. Innanrikspolitiske saker må i aukande grad få godkjenning frå EU før eigne folkevalde torer å ta avgjerder. Me ser ein kraftpolitikk utan nasjonal styring, og me ser handlingslamma folkevalde. Frå unionistane høyrer me at Norge knapt kan gjera noko på eiga hand lenger, me må verta med i unionen, og det norske folket skjønar ikkje sitt eige beste.
Samstundes ser me ein union som har interne utfordringar i aukande grad. Veksten som alltid har vore, og framleis er det essensielle i all politikk i EU, stagnerer, og fleire medlemsstatar opplever at ekstreme høgrekrefter vinn innpass blant folket. Ei slik utvikling er ofte eit teikn på misnøye med det etablerte som ikkje lenger svarar på det folket ønskjer. Me ser og eit byråkrati som aukar, og som fjernar seg frå folket samt at det krevst store summar for å halda det gåande. Det urovekkjande er at dette byråkratiet, dette embetsverket, får meir og meir makt, og det demokratiske underskotet i unionen vert tydelegare. I tillegg ser me at sterke pengekrefter, lobbyar på ulike område, påverkar både lovutforming og politikk. Det er diverre og ei fenomen som har gode vilkår her til lands og.
Arbeidsplanen som vart vedteken på landsmøtet i november 2024, peika på dei to viktigaste satsingsområda framover:
Våre hovedmål skal være fortsatt kamp mot medlemskap i Den europeiske unionen, og å få erstattet EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale. Vår viktigste enkeltsak er å gjenvinne politisk kontroll med strøm, få Norge ut av EUs energiunion og ACER og at Norge bruker reservasjonsretten mot EUs fjerde energipakke.
Landsmøtet vedtok også følgjande satsingsområde som middel for å nå måla i arbeidsplanen:
Arbeidsplanen for kommende periode har derfor formidling som hovedverktøyet for å nå ut med og skape forståelse for kampsakene våre. Organisasjonen skal arbeide aktivt med å formidle faktabasert informasjon på en måte som er relevant og tilgjengelig for målgruppene. Uten en vellykket formidlingsstrategi og gjennomføring av konkrete tiltak vil vi ikke lykkes med å øke kunnskapsnivået, interessen og oppslutningen til kampen vår.
Sentralstyret skal, i følgje arbeidsplanen, ha det overordna ansvaret for å ta initiativ til og ha ansvar for at arbeidet sentralt og lokalt har merksemda retta mot både hovudmåla og dei andre viktige politikkområda i arbeidsplanen.
Landsmøtet vedtok og i same arbeidsplan at sentralstyret skal gje skriftleg rapport om status i arbeidet med å oppfylla arbeidsplanen på kvart rådsmøte i landsmøteperioden, og det skal liggja føre ein sluttrapport til landsmøtet i 2026.
Som fylkeslag har me ansvar for å bidra aktivt i arbeidet med å oppfylla den vedtekne arbeidsplanens mål og intensjon. Sentralstyret har eit sentralt og overordna ansvar for å involvera alle fylkeslaga og for å bruka dei ressursane som er i fylkesstyra og i medlemsmassen.
Styret i Hordaland Nei til EU vil delta med engasjement og entusiasme i dette arbeidet, og me ser fram til eit kjekt og aktivt samarbeid både internt i styret, med sentralstyret, med alle medlemene våre og med dei 18 andre fylkesstyra i Nei til EU.
Heile landet i arbeid for eit EU og EØS-fritt Norge!