
Hva kan Island lære av Norge?
I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.
Det som kan seiast å vera positivt i denne samanhengen, er at desse unions-tilhengjarane er ærlege på det dei meinar. Med det viser dei tydeleg at landet vårt faktisk ikkje har lov til å føra sin eigen politikk og at me har ein handelspartnar som vil straffa oss om me brukar den retten til å reservera oss, eller seia nei, som faktisk ligg i EØS-avtalen. Dei viser med sin nervøsitet ikkje minst at EØS-avtalen er noko heilt anna enn ein handelsavtale mellom likeverdige partar. Den er ein avtale om overnasjonal styring med store konsekvensar for norsk demokrati, folkestyre og suverenitet. Sveinung Rotevatn nemner til og med omgrepet delt suverenitet. Det er langt å gå for ein ihuga unionist, det skal han ha. Rotevatn sa og ein gong at EØS-avtalen har som ulempe at «demokratiet rotnar på rot». Det gode med EØS-avtalen er at det heldigvis rotnar litt mindre enn det ville ha gjort med eit medlemskap i unionen.
Ja-folket seier med sin aukande redsel for å koma i unåde i den europeiske unionen, det same som me i Nei til EU har sagt lenge: Norge er ikkje suverent lenger, me har tapt det som er viktigast for ein sjølvstendig stat, retten til å styra i eige land.

I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Kvifor vil EU har Island som medlem?
Det er god grunn til å stilla dette spørsmålet no ca 5 veker før det islandske folket skal ta standpunkt til om landet skal (re)opna forhandlingar om medlemskap i EU. Folkerøystinga skal vera 29. august.
Spørsmålet kunne og vore stilt på vegne av Norge, men denne gongen er det Island det skal handla om.
Det viktige er at me snur merksemda og spør kva EU vil tena på å få Island som medlem. Det er diverre ei kjennsgjerning at ja-folket får dominera ordskiftet i presse og media, og derfor vert det altfor ofte lagt vekt på fordeler ved medlemskap samstundes som ulempene vert verande i det skjulte. Les meir...

Tore Flo, styremedlem i Hordaland Nei til EU, har eit flott og godt innlegg i Klassekampen 10. juli. Dette som eit svar til Ragnhild Thielemann, medlem i Europeisk Ungdom, som ønskjer ny folkerøysting om EU-medlemskap. Du kan lesa innlegget her: