
Østfold Nei til EU på kraftmarkering
Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.
Det som kan seiast å vera positivt i denne samanhengen, er at desse unions-tilhengjarane er ærlege på det dei meinar. Med det viser dei tydeleg at landet vårt faktisk ikkje har lov til å føra sin eigen politikk og at me har ein handelspartnar som vil straffa oss om me brukar den retten til å reservera oss, eller seia nei, som faktisk ligg i EØS-avtalen. Dei viser med sin nervøsitet ikkje minst at EØS-avtalen er noko heilt anna enn ein handelsavtale mellom likeverdige partar. Den er ein avtale om overnasjonal styring med store konsekvensar for norsk demokrati, folkestyre og suverenitet. Sveinung Rotevatn nemner til og med omgrepet delt suverenitet. Det er langt å gå for ein ihuga unionist, det skal han ha. Rotevatn sa og ein gong at EØS-avtalen har som ulempe at «demokratiet rotnar på rot». Det gode med EØS-avtalen er at det heldigvis rotnar litt mindre enn det ville ha gjort med eit medlemskap i unionen.
Ja-folket seier med sin aukande redsel for å koma i unåde i den europeiske unionen, det same som me i Nei til EU har sagt lenge: Norge er ikkje suverent lenger, me har tapt det som er viktigast for ein sjølvstendig stat, retten til å styra i eige land.

Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Det er stor oppstandelse over det siste påfunnet til EU-kommisjonen (EU-regjeringa): De foreslår at EU skal kunne kreve 25 prosent av de inntektene EU- og EØS-land har av de s.k. «flaskehalsinntektene» ved overføring av strøm via kabler eller ledninger.

Selv om EU-regler forbyr konkurransevridende offentlig støtte og styring av strømprisen, er det en rekke EU-land som har ulike former for strømstøtte både til husholdninger og næringsliv, viser en gjennomgang fra Stortingets utredningsseksjon.