
Ingen reell kraftgevinst
Vi har ikke grunnlag for å si at Norge håver inn på kraft.
Det som kan seiast å vera positivt i denne samanhengen, er at desse unions-tilhengjarane er ærlege på det dei meinar. Med det viser dei tydeleg at landet vårt faktisk ikkje har lov til å føra sin eigen politikk og at me har ein handelspartnar som vil straffa oss om me brukar den retten til å reservera oss, eller seia nei, som faktisk ligg i EØS-avtalen. Dei viser med sin nervøsitet ikkje minst at EØS-avtalen er noko heilt anna enn ein handelsavtale mellom likeverdige partar. Den er ein avtale om overnasjonal styring med store konsekvensar for norsk demokrati, folkestyre og suverenitet. Sveinung Rotevatn nemner til og med omgrepet delt suverenitet. Det er langt å gå for ein ihuga unionist, det skal han ha. Rotevatn sa og ein gong at EØS-avtalen har som ulempe at «demokratiet rotnar på rot». Det gode med EØS-avtalen er at det heldigvis rotnar litt mindre enn det ville ha gjort med eit medlemskap i unionen.
Ja-folket seier med sin aukande redsel for å koma i unåde i den europeiske unionen, det same som me i Nei til EU har sagt lenge: Norge er ikkje suverent lenger, me har tapt det som er viktigast for ein sjølvstendig stat, retten til å styra i eige land.

Vi har ikke grunnlag for å si at Norge håver inn på kraft.

Karianne Tung avviser konsesjonskrav for strøm til datasentre på grunn av EØS-avtalen, men det er handlingsrom i avtalen.

Ja-sidas problematiske forhold til Islands NEI.
Det islandske folket var klar i sin tale 29. august 2026:
52,8% ønskte ikkje at Island skulle ta opp att forhandlingar med Den europeiske unionen. I realiteten er det også eit nei til medlemskap, sjølv om det ikkje var sjølve medlemskapsspørsmålet islendingane gjekk til val på denne dagen i august.
Det var rekordhøg deltaking i valet, 82,5%.