Stortingskandidatenes syn på EU-spørsmål

Som vanlig spør Nei til EU aktuelle stortingskandidater om deres mening om noen EU-spørsmål:

1. Mener du at Norge skal bli medlem av EU?
2. Støtter du en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen?
3. Foretrekker du EØS-avtalen dersom alternativet er en handelsavtale med EU?
4. Bør Norge benytte vetoretten (også kalt reservasjonsretten) i EØS mer aktivt?
5. Mener du at vetoretten bør brukes mot myndighetsoverføringen i EUs Energipakke 4?
6. Støtter du EUs foreslåtte direktiv om å innføre en lovbestemt minstelønn i EU/EØS?

 Forklaring til tabellen: ? betyr “Vet ikke”, * betyr at kandidaten har gitt et mer utfyllende svar som vi ikke har plass til her, men som finnes på Nei til EU sin hjemmeside. Merk at Arild Hermstad fra MDG ikke vil svare på spørsmål 1. Det begrunnes nedenfor

Noen har ikke svart når dette medlemsbrevet går i trykken, men hvis vi får svar legges det ut på  hjemmesiden vår sammen med de utfyllende svarene:

Vi merker oss  at Høyre, Venstre og halve AP-gruppa ønsker medlemsskap i EU.  Det er bare Kystpartiet, Rødt, SP og SV som støtter Nei til EU i å ville ha en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen, og omtrent de samme partiene støtter oss i å foretrekke en handelsavtale framfor en EØS-avtale

Med et par unntak er det de samme partiene som vil bruke vetoretten mer aktivt, og spesielt når det gjelder myndighetsoverføringen i Energipakke 4.  Ellers er det positivt at det er veldig få som vil ha en lovbestemt minstelønn.

Dette er de utdypende svarene til noen av kandidatene:

Marte Mjøs Persen-AP

Til spørsmålet om norsk EU-medlemsskap: I Arbeiderpartiet er det rom for flere ulike syn i EU-spørsmålene, og vi er sterke tilhengere av et politisk samarbeid i Europa, et syn jeg deler fullt ut, selv om jeg personlig ville stemt N i en eventuell folkeavstemning nå.
Til spørsmålet om reservasjonsretten (veto-retten): Arbeiderpartiet vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen maksimalt gjennom medvirkning tidlig i beslutningsprosessene, det er ikke et mål i seg selv å bruke reservasjonsretten, men i perioden som har gått har vi villet bruke den mer aktivt enn sittende regjering.
Til spørsmål om EUs Energipakke 4: EUs ren-energi-pakke har ikke kommet til behandling enda, og vi vil ta stilling til innholdet i denne i god tid før den eventuelt skal behandles i Stortinget.
Til spørsmål om minstelønn: I flere land i Europa kan minstelønn ha noe for seg, men vi vil verne om den norske arbeidslivsmodellen med forhandlinger om tarifflønn, og er derfor imot minstelønn i Norge. Dette er imidlertid et direktiv som ikke er ferdig behandlet enda, og det er uklart hvordan det vil se ut til slutt. Det er gode muligheter til å få til et unntak om Norge går sammen med andre skandinaviske land som Sverige og Danmark når dette direktivet nå diskuteres i EU.

Lise-May Sæle-H

2. Støtter du en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen?
Merknad til svar: Fullt medlemskap i EU er det einaste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss endå meir påverknad i viktige avgjersler, og knytte oss tettare til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjerast gjennom ei folkerøysting.

3. Foretrekker du EØS-avtalen dersom alternativet er en handelsavtale med EU?
Merknad til svar: Ja, EØS-avtalen gir meir rettar til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplassar i mykje større grad enn ein handelsavtale.

4. Bør Norge benytte vetoretten (også kalt reservasjonsretten) i EØS mer aktivt?
Merknad til svar: Vetoretten er ikkje eit mål i seg sjølv, men eit middel som bør vurderast opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikkje mening å gå inn for å nytte ein vetorett i større utstrekning utan å sjå dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål.

5. Mener du at vetoretten bør brukes mot myndighetsoverføringen i EUs Energipakke 4?
Merknad til svar: Skal vi løyse klimautfordringane, treng vi samarbeid på tvers av landegrenser. EU sin fjerde energimarknadspakke gjer nettopp dette og Noreg vil uansett framleis ha kontroll over energipolitikken nasjonalt.

6. Støtter du EUs foreslåtte direktiv om å innføre en lovbestemt minstelønn i EU/EØS?
Merknad til svar: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikkje ramme måten vi fastset lønn i Norden. Verken partane i arbeidslivet eller regjeringa ynskjer eit direktiv som kan gripe inn i lønnsdanninga, inkludert å svekke partane si rolle i lønnsdanninga eller svekke insentiv til å organisere seg.

Liv Kari Eskeland-H

Til spørsmål 1: Ja på sikt. Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.
 
Til spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.
 
Til spørsmål 3: EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.
 
Til spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål.
 
Til spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.
 
Til spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Astrid Aarhus Byrknes-Krf

Til spørsmål 6: Dette er ikkje drøfta i KRF. For meg er det viktig å vite korleis dette vil slå ut for den einskilte, i og med der er store forskjeller i levekostnadsnivå og økonomi i dei ulike landa. Eg lander på eit N, men med forbehold om meir kunnskap.

Dag Inge Ulstein-Krf-Til punkt 3: En urealistisk spørsmålsstilling slik jeg ser det. KrF ønsker ikke å sette EØS-avtalen i spill.
Til punkt 4: Viktig med vetorett, men bør ikke bruke mer enn helt nødvendig for Norge.
Til punkt 6: Såvidt jeg kan huske er ikke dette diskutert i KrF. Jeg er noe skeptisk med tanke på forskjeller i levekostnadsnivåer og økonomi i de ulike landene. 

Anne Hilleren-Kystp

Det er ikke noe generell minstelønn i Norge .
Det er alikevell innført minstelønn i enkelte bransjer for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge.

Minstelønn er innført ved allmenngjøringsforskrifter.
Tariffnemnda kan bestemme at en landsomfattende tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere i en bransje – såkalt allmenngjøring. Dette gjør Tariffnemnda ved å vedta allmenngjøringsforskrifter for de ulike bransjene. Disse forskriftene fastsetter hva som er allmenngjort fra tariffavtalene som for eksempel regler om minstelønn.
Allmenngjøring skjer kun i bransjer der det er dokumentert at utenlandske arbeidstakere kan få dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt i bransjen.
Tariffnemnda har fastsatt allmenngjøringsforskrifter for ni bransjer.
Forskriftene gjelder ikke hvis arbeidstakeren har bedre lønns- og arbeidsvilkår etter en annen avtale eller etter de lovene som gjelder i det landet arbeidstakeren kommer fra. Lønns- og arbeidsvilkårene kan avvike fra disse reglene på ett eller flere punkter, men må samlet sett være like gunstig eller gi bedre vilkår.
Merk at innen renhold gjelder ikke forskriften hvis virksomheten er omfattet av Renholdsoverenskomsten eller en annen tariffavtale inngått med en fagforening med såkalt innstillingsrett.
Dette er grunnen til at jeg ikke støtter  EUs foreslåtte direktiv om å innføre en lovbestemt minstelønn i EU/EØS.

Arild Hermstad-MDG

MDG tar ikke stilling til spørsmålet om medlemskap, og vil at dette skal avgjøres i en folkeavstemning. Selv er jeg i under visse forutsetning tilhenger av at Norge på sikt melder seg inn i EU, men tidspunktet for en ny EU-kamp er ikke nå. Både EU og Norge må gjøre mye mer for å verne naturen og kutte klimagassutslipp, det må også være det overordnede målet for et fremtidig EU, dersom Norge skal være med i EU.

Nils T Bjørke-SP

Må utgreia alternativ til EØS avtalen før ein bestemmer kva som er rett

Sara Bell-SV

I tillegg til å utforske handlingsrommet i EØS avtalen, støtter jeg politiske vedtak som direkte konfronterer direktiver fra EU, f.eks. mener jeg at bemanningsbransjen skal forbys, avvikles og at arbeidsformidling blir en offentlig oppgave.