Årsmøte i Nei til EU i Møre og Romsdal 2024
Fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Nei til EU som ble avholdt 14. april i Molde, vedtok å fortsette kampanjen mot EØS og for en folkeavstemning om EØS i Møre og Romsdal. Kampanjen er innrettet for å spre viktige fakta om EØS og EU i fylket på en mer lettfattelig måte enn vanlig.
Stort bilde: Gjenvalgt leder Jan David Anti t.v sammen med nyvalgte Roger Egil Sundgot fra Ulsteinvik, kjent fra blant annet Frp og som humorist.
For å kunne måle effekten av kampanjen gjennomførte fylkeslaget en meningsmåling ved hjelp av Sentio i desember, og vil gjenta denne i juli. Det var vel 20 frammøtte på fylkesårsmøtet, og aktivist Magnar Nomedal var med som inspirator til ulike vinklinger. Fylkeslaget har 1200 medlemmer og i året har det vært jobbet med metoder for å nå ut i media og også via annonsering.
På møtet vedtok årsmøtet en protest på innføring av Energipakke 4 og Fornyingsdirektivet som de mener vil føre til store kostnader for huseierne, dyr strøm og rasering av kraftkrevende industri fordi strømmen går ut av landet. I uttalelsen viser de også til meningsmålingen deres fra desember her i fylket, som viser at strømpolitikken er helt i strid med hva folk i Møre og Romsdal ønsker.
På årsmøtet ble Jan David Anti fra Kristiansund gjenvalgt som leder, mens Roger Egil Sundgot fra Ulsteinvik og Roar Nes fra Sunndal ble nye i styret. Ellers fortsetter styret med Marianne Bolme, Rolf Arne Hamre, Vanja L. Brudevold, Johs Bae, Kirsti Dale, Svein S. Steinshamn og Rolf Arne Hamre som medlemmer. Fylkesstyret har representanter fra hele fylket.
Høringsuttalelse til fornybardirektivet
Årsmøtet 14. april 2024 slutter seg til uttalelsen fra Nei til EU sentralt. Spesielt vil vi trekke fram artikkel 3 i det reviderte fornybardirektivet, som sier at andelen fornybar energi i EU innen 2030 skal være 42,5 %, og at man skal bestrebe seg på å nå 45 %. Forpliktelsen er et gjennomsnitt i EU.
Med nærmere 75 % fornybar energi i Norge, i hovedsak fra vannkraft, er Norge langt over det som er EUs mål. Likevel vil Norge ved en innføring av direktivet bli medansvarlig for at EU når sitt unionsmål.
Fra EUs side er det opplagt ønske om tilgang til mer fornybar kraft fra Norge, som vil bety økt strømeksport ut av landet, i verste fall på bekostning av norske kraftbehov. Dette er en utvikling som vil forsterke de siste årenes historisk høye strømpriser i Norge, og videre innebære et press for utbygging av ny fornybar kraftproduksjon i norsk natur.
Direktivet legger opp til uakseptable korte frister for nye fornybarprosjekter.
Norge er som vi viser ovenfor godt forsynt med fornybar energi, men det er åpenbart at EU nå presser på for at Norge skal bli en større leverandør til EU, noe som vil bety rasering av enda mer natur i Norge uten grundig utredning.
Vi vi påpeke overfor norske myndigheter at dette er på kollisjonskurs med den norske folkemeningen, og spesielt her i Møre og Romsdal.
Fylkeslaget vårt fikk i desember 2023 Sentio til å gjennomfør en undersøkelse blant 1100 respondenter i M &R , som ga svar dere bør merke dere angående strømpolitikken.
Undersøkelsen i Møre og Romsdal viser:
· 84% er enig i at Norge må ta tilbake kontroll over norskprodusert strøm. Kun 6% er uenig
· 77% mener Norge bør innføre makspris på strøm. Kun 11% er mot
· Kun 12% mener vi bør elektrifiserer oljeinstallasjoner med strøm fra land. 46% er uenig (41% svarer vet ikke her)
Det er åpenbart at Energipakke både 3 og 4 er på kollisjonskurs med hva folket ønsker. Vi mener det er uverdig av regjering og Storting å fortsette å bøye nakken for EU slik de ser ut til å ha lyst til. De skal være folkets tjenere.