
Hvorfor Island sa nei til Brussel
Et knusende nei avdekker gapet mellom hva ja-partiene lovet velgerne og hva de egentlig ville ha.

Leder i Nordland Nei til EU, Christian Torseth, har merket seg at det i Vesterålen er flere lag som over tid har vært uten aktivitet. For å gi medlemmene i de aktuelle kommunene et bedre tilbud, ser han initiativet fra Sortland Nei til EU velkommen. Fylkeslaget har i samarbeid med Sortland Nei til EU foreslått å knytte øvrige lag i Vesterålen (Hadsel, Bø, Øksnes, Andenes, samt Lødingen) opp mot aktiviteten i Sortland Nei til EU, da gjennom et regionslag.
Forslaget går ut på å legge ned de lagene som ikke har aktivitet, og gi medlemmene mulighet til å engasjere seg direkte gjennom regionslaget. Lokallaget i Sortland har høy aktivitet og funksjonalitet og vil bidra sterkt til å få et regionslag opp å gå. Regionslaget vi da få navnet Vesterålen Nei til EU. Alle medlemmer beholder selvsagt retten til å komme på årsmøter, avgi stemmer, stille til valg o.l.
Nordland Nei til EU ber medlemmer i de aktuelle kommunene gi tilbakemeldinger eller innspill hvis de har synspunkter. Det er spesielt viktig at vi blir gjort oppmerksom på det hvis det er sterke motforestillinger mot den skisserte planen, sier Christian Torseth.

Et knusende nei avdekker gapet mellom hva ja-partiene lovet velgerne og hva de egentlig ville ha.
.avif?quality=100)
Lørdag 29. august stemte 52,8 prosent av islendingene nei til å føre landet nærmere EU. Med en oppslutning på over 82 prosent i folkeavstemminga, demonstrerte islendingene et sprell levende demokrati. Vel blåst!

Innføring av EUs fornybardirektiv krevde ikke regelendringer for omstridt tidsfrist for konsesjonsbehandling, sa regjeringen. Nå vil den likevel fastsette krav om to års frist for både kraft- og nettutbygging.