
Hva kan Island lære av Norge?
I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Innlegget har stått på trykk i Gudbrandsdølen Dagningen
Av virkemidlene som er satt i «Oslo- og Skiens-modellen» - er at det ikke skal være adgang til å bruke mer enn en underleverandør pr prosjekt, at bruk av innleid arbeidskraft krever partsavtale og godkjente ID-papirer, og at norsk skal være hovedspråket i kommunikasjonen. Flere kommuner vil gjerne kopiere denne modellen.
Flere politikere og tillitsvalgte mener at ESAs inngripen i denne saken medfører en strengere fortolkning av regelverket enn hva EU-kommisjonen har lagt til grunn. Disse personene må åpenbart ha glemt EU-rettens dom mot Østerrike i 2018 – hvor det heter at «tiltak mot sosial dumping er ulovlig».
Det er domstolenes oppgave å tolke lover og omsette disse i dommer og kjennelser. Dermed har EU-rettens avgjørelse forrang foran hva politikere og andre måtte ønske seg av tiltak.
Glemt er også at den norske stat, som sammen med EU, innførte sanksjoner mot sveitsiske børser i 2019 – i den hensikt å tvinge Sveits å sørge for at sosial dumping finner sted. I forhandlingene om ny rammeavtale med EU - satte Sveits nemlig som et av fire særkrav – en «juridisk sikkerhet for å bevare lønnsnivået i Sveits». Det vil ikke EU ha noe av.
I og med at finanstilsynene er overført til EU via EØS – ble Norge automatisk med på å innføre sanksjoner mot Sveits. Norge er dermed blitt i front for å fremme sosial dumping internasjonalt.
Tidligere president i ETFA-domstolene, Carl Baudenbacher uttrykte i VG den 06.08.2020 kritikk mot Norge, for å forsøke å opprettholde nasjonale fortolkninger i EØS-avtalen. Carl Baudenbacher er tydelig på at det ikke eksisterer noe såkalt «handlingsrom» i EØS-avtalen, og at Norge gjennom sin praksis undergraver EUs fire friheter.
Prinsippene om «ensartethet» i EU-/ EØS-området (EØS-lovens § 105 til 107), ligger fast. Det betyr at en samlet arbeiderklasse i EU og EØS til enhver tid henvises til å konkurrere om jobber på samme lønns- og arbeidsvilkår som i lavkostlandene i og utenfor EU.
Ærlighet i politikken er viktig for å opprettholde tilliten til vårt demokrati.
Det er på tide å velge inn representanter inn i den lokale og sentrale politikken - med en hvis kompetanse på EØS-avtalen/ EØS-loven.
ESA gjør bare den jobben flertallet i Norge har bedt dem om å gjøre.
Jørund Hassel, Lillehammer, medlem av Oppland Nei til EU

I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Kvifor vil EU har Island som medlem?
Det er god grunn til å stilla dette spørsmålet no ca 5 veker før det islandske folket skal ta standpunkt til om landet skal (re)opna forhandlingar om medlemskap i EU. Folkerøystinga skal vera 29. august.
Spørsmålet kunne og vore stilt på vegne av Norge, men denne gongen er det Island det skal handla om.
Det viktige er at me snur merksemda og spør kva EU vil tena på å få Island som medlem. Det er diverre ei kjennsgjerning at ja-folket får dominera ordskiftet i presse og media, og derfor vert det altfor ofte lagt vekt på fordeler ved medlemskap samstundes som ulempene vert verande i det skjulte. Les meir...

Tore Flo, styremedlem i Hordaland Nei til EU, har eit flott og godt innlegg i Klassekampen 10. juli. Dette som eit svar til Ragnhild Thielemann, medlem i Europeisk Ungdom, som ønskjer ny folkerøysting om EU-medlemskap. Du kan lesa innlegget her: