
Hva kan Island lære av Norge?
I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

I 1953 vedtok Gerhardsen-regjeringen å opprette Norsk Medisinal Depot (NMD), som skulle sikre var at det til enhver tid var et betryggende beredskapslager av medisiner i Norge. NMD ble virksomt fra 1957.
I 1992 vedtok Brundtland-regjeringen å omgjøre NMD til et heleid statsaksjeselskap.
Etter innføringen av EØS-avtalen i 1994, ble et statseid grossistselskap ansett å være i strid med konkurransereglene i EØS-avtalen, blant gjennom at et statsselskap kunne oppfattes å ha konkurransefortrinn foran private. I 1999 ble NMD delprivatisert, hvor det hollandske legemiddelgrossistselskapet Apothekers Coöperatie U.A kjøpte 66% av aksjene.
Men dette var ikke nok. Mot Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis vilje ble NMD i 2001 solgt til tyske selskapet Gehe AG , som skiftet navn til Celesia. I 2014 ble dette selskapet kjøpt opp av det amerikanske firmaet McKesson.
McKesson Europe er i dag det største og mest dominerende legemiddelselskapet i hele Europa, og har nærmest monopol pga sin størrelse. Det er tydeligvis ikke et problem for verken EU eller EØS og deres «konkurransebestemmelser»?
McKesson hadde i 2018 en omsetning 208 milliarder dollar. Selskapet baserer seg kun på fortjeneste, og er blitt bøtelagt med bøter på 13,25 mill dollar (2008), og 150 mill dollar (2017), og er inne i sak som ennå ikke sluttført. Men de fortsetter sin virksomhet som før.
I 1996 ble det påpekt av John Alvheim (FrP) i Stortinget at «det er særdeles viktig at en i tillegg til beredskapslagrene for det enkelte sykehus også har tilstrekkelig sentralt lager av medisiner og sykepleieartikler». Det signalet er ikke blitt fulgt opp.
Astor Reigstad uttalte i Klassekampen 17. mars 2020; «Norge har ikke lenger en sikker forsyning av legemidler, som for eksempel vaksine mot lungebetennelse, som er anbefalt for alle over 65 år pga korona-pandemien. Da ABC Nyheter skulle kjøpe denne vaksinen på et av de få apotekene i Oslo, som fortsatt hadde den, fikk de den siste dosen, og neste forsyning kom ikke før om en måneds tid”. Det er innlysende at det er ikke er i McKessons interesse å sitte med et lager av vaksiner som det ikke blir stor fortjeneste av».
At norsk medisinsk beredskap er totalt i hendene på et firma, som bare fungerer som et forretningsforetak - med meget kritikkverdige forretningsmessige prinsipper – er svært betenkelig.
Det er våre politiske myndigheter, med Helsedirektoratet som kompetanseorgan, som har ansvaret for den medisinske beredskapen. Men de hindres altså av EUs bestemmelser, gjennom EØS-avtalen, til å kunne sikre medisinsk forsyning og beredskap.
Det i seg selv er grunn nok til å si opp EØS-avtalen! Dypest sett handler det for mange om liv eller død.
Lisa Dobloug og Jørund Hassel, Oppland Nei til EU

I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Kvifor vil EU har Island som medlem?
Det er god grunn til å stilla dette spørsmålet no ca 5 veker før det islandske folket skal ta standpunkt til om landet skal (re)opna forhandlingar om medlemskap i EU. Folkerøystinga skal vera 29. august.
Spørsmålet kunne og vore stilt på vegne av Norge, men denne gongen er det Island det skal handla om.
Det viktige er at me snur merksemda og spør kva EU vil tena på å få Island som medlem. Det er diverre ei kjennsgjerning at ja-folket får dominera ordskiftet i presse og media, og derfor vert det altfor ofte lagt vekt på fordeler ved medlemskap samstundes som ulempene vert verande i det skjulte. Les meir...

Tore Flo, styremedlem i Hordaland Nei til EU, har eit flott og godt innlegg i Klassekampen 10. juli. Dette som eit svar til Ragnhild Thielemann, medlem i Europeisk Ungdom, som ønskjer ny folkerøysting om EU-medlemskap. Du kan lesa innlegget her: