Hvor mye skal EU bestemme i Lillehammer Kommune (din kommune)?

Hjelmeng-utvalget; ESA, EU/ EFTA’s overvåkingsorgan har reist krav om at Norge må endre sitt lovverk på områder det det offentlige og private er i konkurranse med hverandre.

Hjelmeng-utvalget;


ESA, EU/ EFTA’s overvåkingsorgan har reist krav om at Norge må endre sitt lovverk på områder det det offentlige og private er i konkurranse med hverandre. ESA mener det er for lite konkurranse i markedet, og at det kan foregå en konkurransevridning til fordel for offentlige selskaper i form av subsidiering, skattefritak og manglende etterlevelse av markedsinvestorprinsippet. Samt at offentlige selskaper ikke kan gå konkurs på lik linje med private.

Regjeringen nedsatte derfor Hjelmeng-utvalget – som har tolket EØS-avtalen i forhold til kravet fra ESA – og kommet med sine råd. Hjelmeng-utvalgets rapport konkluderer med at det skal innføres egne regnskap og skatteplikt - for all økonomisk aktivitet i kommunene som drives etter «markedsmessige vilkår».

Forslagene utgjør alvorlige anslag mot lokaldemokratiet, fordi Hjelmengeutvalget beskriver at ordninger som skolefritidsordninger, kulturskoler, kantinedrift, kino, svømmehaller, gravstell o.l. kommer inn under slike bestemmelser. Utvalget mener at slik aktivitet må likestilles med private regnskaps- og skattemessig.

(Eksempelvis er det pekt på at en SFO-plass kan komme opp i kr 10 000 pr måned ifølge en KS-rapport om ESAs krav vinner frem).

EUs meldepliktdirektiv

Dersom EUs meldepliktdirektiv gjennomføres, vil det bety en slags overvåking- og kvalitetskontroll på hva slags forslag lokale folkevalgte skal få lov til å stemme over.

I dag er det slik at kommuner/ fylkeskommuner fatter sine vedtak, og hvor EØS-organet ESA kan fremme innsigelser i ettertid.

EU-kommisjonen vil at overvåkingsorganet ESA skal gis anledning til å «sile» hvilke forslag til vedtak før de fremmes for kommunestyret (kommunen må pent be om lov først)


Konsekvenser for partienes valgprogram og virke?

Hjelmeng-utvalgets innstilling vil neppe bli behandlet i Stortinget før etter kommune- og fylkestingsvalget 2019. Det er også antydet fra regjeringen at de vil ha en tilleggsrapport ifølge Klassekampen/ næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

EUs meldepliktdirektiv har en sakte fremdrift. Det er oppgitt som årsak uenigheter i tolkningen av direktivene innad i EU. Men vi må forholde oss til at direktivet er lagt frem, og ikke trukket tilbake. Det kan bli fremmet etter kommune- og fylkestingsvalget 2019?

Det vi vet er at EØS-lovens art 1, nr 1 – om «like konkurransevilkår» ligger der – i tillegg til EØS-lovens krav om fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft (EUs fire friheter) jf EØS-lovens art 1, nr 2. Ved siden av den frie etableringsretten jf EØS-lovens art 31.

Det er også slått fast i EØS-lovens § 1 og § 2, samt i protokoll 35 til EØS-avtalen – at EUs lovverk har forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre.

Dersom ESAs krav til lovendringer kommer - i tråd med Hjelmeng-utvalgets innstilling, og/ eller at meldepliktdirektivet innføres i EØS-avtalen, vil det med all sannsynlighet gripe inn i poster i partienes vedtatte valgprogram (velgerkontrakten).

Det inviteres til debatt, med temaet;

Hvordan vil Arbeiderpartiet og Høyre møte kravene fra ESA/ Hjelmeng-utvalgets innstilling, og EUs meldepliktdirektiv dersom/ når disse innføres i valgperioden 2019 til 2023.

Møtet avholdes 27. mai kl 18, se annonsering her.