
Hva kan Island lære av Norge?
I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Fordi Norge nå har en av verdens mest liberale energilover bl.a. med konkurranseutsatt salg av strøm, har vi fått et helt unødvendige mellomledd i strøm-omsetningen, nemlig strømselskapene. De bidrar ikke til noen form for verdiskaping, men stikker av med den største fortjenesten. Disse selskapene er stort sett eid av internasjonale finansselskaper som fører store fortjenester og utbytte ut av Norge. Også strømprodusentene, tjener store penger på dette systemet.
De norske kraftprodusentene produserer strøm til en lav produksjonspris. Også i fremtiden må dette fortrinnet brukes til å sikre lave strømpriser i Norge, og sikre norsk industri og arbeidsplasser, framfor å selges til høystbydende på børs. Et eventuelt kraftoverskudd kan eksporteres og inngå i en fornuftig og forutsigelig kraftutveksling.
Det er en selvfølge å støtte regjeringens tiltak for å lette den økonomiske byrden den økte strømprisen betyr for befolkningen og bedriftene. Men ingen av tiltakene hindrer høye strømpriser nå eller i framtida. I stedet for å gi folk strømstøtte, dvs. almisser, er det kanskje på tide at regjeringen innrømmer at markedsregulering ikke ivaretar folkets og næringslivets behov for strøm til akseptabel og stabil pris? Selv Ursula von der Leyen, leder for EU-kommisjonen, sier nå at det må være mer politisk styring av strømmarkedet.
Dagens politikk medfører at strømmen omsettes på børs og er del av spekulasjonsøkonomien diktert av EØS-avtalen, EUs tredje energipakke og innmeldingen i EUs energibyrå, ACER. Regjeringen må regjere. Dvs. at den nå må arbeide for en ny, uavhengig ikke-markedsbasert energipolitikk som vil gi oss ‘normale’ og stabile strømpriser her i landet. Strømeksporten må reguleres slik at vannmagasinene kan fylles opp. Toprissystem på strøm må innføres, og vi må få makspris på strøm til industrien og landbruket og til husholdningenes basisforbruk.
Stort bilde i toppen: Strømmåler. Foto: Gerd Altmann, Pixabay CC BY
© CC-BY Gerd Altmann

I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Kvifor vil EU har Island som medlem?
Det er god grunn til å stilla dette spørsmålet no ca 5 veker før det islandske folket skal ta standpunkt til om landet skal (re)opna forhandlingar om medlemskap i EU. Folkerøystinga skal vera 29. august.
Spørsmålet kunne og vore stilt på vegne av Norge, men denne gongen er det Island det skal handla om.
Det viktige er at me snur merksemda og spør kva EU vil tena på å få Island som medlem. Det er diverre ei kjennsgjerning at ja-folket får dominera ordskiftet i presse og media, og derfor vert det altfor ofte lagt vekt på fordeler ved medlemskap samstundes som ulempene vert verande i det skjulte. Les meir...

Tore Flo, styremedlem i Hordaland Nei til EU, har eit flott og godt innlegg i Klassekampen 10. juli. Dette som eit svar til Ragnhild Thielemann, medlem i Europeisk Ungdom, som ønskjer ny folkerøysting om EU-medlemskap. Du kan lesa innlegget her: