Norge har gitt fra seg den nasjonale kontrollen over strømmen ved å knytte seg til EUs energiunion og EUs energibyrå Acer.

Kablene til Tyskland og Storbritannia skal på papiret være nyttige utvekslingskabler, men er dessverre i realiteten rene eksportkabler som muliggjør fri flyt av strøm til EUs strømmarked.

Avtalene må derfor reforhandles og vannmagasinene må fylles opp igjen ved å regulere strømeksporten. Toprissystem på strøm må innføres for husholdningene, der laveste prisnivå er for basisforbruk, og der overforbruk prises høyere med tanke på klima. Makspris for industri og landbruk må innføres for at disse samfunnskritiske sektorene skal overleve.

EU-tilhengerne mener at å støtte fri fly av strøm i EUs indre marked er å vise solidaritet med Europa. Dette er en problematisk myte som fører folk bak lyset fordi fri flyt av strøm støtter børsspekulanter og kraftselskaper.

Fri fly av strøm er heller ikke god klimapolitikk siden kraftspekulanter og kraftselskaper ikke bare ønsker at prisen økes, men også at strømforbruket økes på alle områder for å tjene mest mulig penger.

Det norske kraftsystemet ble bygd opp av fellesskapet og med en lav produksjonspris. Dette fortrinnet må brukes til å sikre seg at landet utvikler seg til et lavutslippssamfunn og at de kraftforedlene industriene styrkes. Dette er solidaritet både med Europa og med klima. Et eventuelt kraftoverskudd kan inngå i en fornuftig kraftutveksling med naboland.

Stortingets vedtak om Acer ble gjort med begrunnelse i at det var lite inngripende. Dette er svært virkelighetsfjernt. Dette ble demonstrert da Acers forlengede arm RME (Reguleringsmyndigheten for energi) konkluderte nylig med at norske myndigheter ikke kan regulere strømeksporten av hensyn til pris. Det er slettes ikke lite inngripende å frata folkevalgte muligheten til å regulere sin egen energiproduksjon.

EUs fjerde energimarkedspakke gir EU kommisjonen, Acer, EØS tilsynet ESA, og RME enda mer myndighet på bekostning av nasjonal politisk kontroll over strømmen. Acer kan ilegge store bøter til foretak i Norge som ikke retter seg etter EU-reglene eller pålegg fra Acer.

Nei til EU mener Norge må frikobles fra energibyrået Acer og at energiregelverket om krafthandel må tas ut av EØS-avtalen. Nei til EU krever også at regjeringen bruker vetoretten i EØS-avtalen mot EUs fjerde energimarkedspakke.

Nei til EU støtter demonstrasjonen 19. september under parolen «Ta kontroll over vannkrafta».