
Nei, Brexit er ingen økonomisk katastrofe
I stedet for å benytte seg av beregninger, burde Maja Sojtaric sett på den faktiske økonomiske utviklinga i Storbritannia, skriver Terje Bjørlo.

La oss se på hvordan EØS-avtalen har fungert i de 30 årene den har eksistert mellom EU og Norge. Fra å være en avtale som ble framstilt som en handelsavtale, har den blitt utvidet til å gripe inn i flere og flere områder i det norske samfunnet, og påvirker politiske beslutninger i Norge slik som hvordan vi organiserer arbeidslivet, drosjereformen, hvem som tilbyr posttjenester, og hvem som kjører tog i Norge, for å nevne noen områder. Det er dokumentert at EØS-avtalen påvirker 50% av de politiske beslutningene i kommunene og fylkene ifølge undersøkelser fra Norsk institutt for by- og regionforskning i 2018. På statlig nivå blir mange beslutninger satt på vent for å sjekke hva EU mener om saken. Norge hadde faktisk strengere miljøkrav enn EU før EØS-avtalen, men har måttet redusere på kravene for å tilpasse seg EUs-krav. Dersom vi vil ha strengere krav enn EU, må vi dokumentere at nordmenn tar større skade enn EU-borgere ved å bli eksponert for ulike kjemikaler og tilsetninger i mat og drikke.
Vil Norge ha økonomisk nytte av å fortsette med EØS-avtalen? Det ser ikke slik ut hvis vi ser på den økonomiske utviklingen i Storbritannia etter at de gikk ut av EU. Tyskland og Frankrike har hatt lavere vekst, arbeidsledigheten og inflasjonen er også lavere i Storbritannia enn i Frankrike og Tyskland.
Hva koster det for Norge å ha EØS-avtalen med EU? Nei til EU har beregnet at det koster Norge 5,7milliarder i året. Fra EØS-avtalen trådte i kraft 01.10.94 og fram til 2028 vil den ha kostet oss 100 milliarder kroner. I tillegg taper vi penger ved at EU selger 6 ganger så mye varer til Norge enn Norge gjør til EU. Da EØS-avtalen ble undertegnet var forutsetningen at Norge og EU skulle selge varer til hverandre med lik verdi. EU selger også flere tjenester til Norge enn vi kjøper av dem.
Det blir hevdet at Norge etter hvert er så involvert i EU på så mange områder at vi like gjerne kunne ha vært EU-medlemmer. Med et EU-medlemskap ville vi hatt 1% av stemmene i EU-parlamentet. De ulike partiene fra Norge ville da gå sammen med tilsvarende partier i EU-parlamentet og ikke nødvendigvis stemme som en blokk på vegne av Norge.
For styret i Østfold Nei til EU
v/ Hanne Berg-Johansen
leder

I stedet for å benytte seg av beregninger, burde Maja Sojtaric sett på den faktiske økonomiske utviklinga i Storbritannia, skriver Terje Bjørlo.

EU vet ikke hva milliardene som skulle få fart på økonomien etter koronapandemien har blitt brukt til. Det kaster skygge over forhandlingene om nytt budsjett.
Lørdag 13. juni arrangerte Troms Nei til EU møte om sikkerhet og beredskap på Setermoen. Samtidig var det villmarksmesse der, noe som kan ha bidratt til at oppmøtet ikke var all verden. De som hadde møtt opp, fikk ihvertfall høre tre interessante foredrag. Først ut var tidligere leder i Nei til EU, Heming Olaussen, som hadde fått temaet "Sikkerhetspolitikk i en ny tid". Han understreket viktigheten av et sikkerhetspolitisk samarbeid med land som vi har felles interesser med. Det er i første rekke de nordiske landene og Storbritannia, men kanskje også Canada som i likhet med Norge er et land med interesser i Arktis.