
Hva kan Island lære av Norge?
I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

La oss se på hvordan EØS-avtalen har fungert i de 30 årene den har eksistert mellom EU og Norge. Fra å være en avtale som ble framstilt som en handelsavtale, har den blitt utvidet til å gripe inn i flere og flere områder i det norske samfunnet, og påvirker politiske beslutninger i Norge slik som hvordan vi organiserer arbeidslivet, drosjereformen, hvem som tilbyr posttjenester, og hvem som kjører tog i Norge, for å nevne noen områder. Det er dokumentert at EØS-avtalen påvirker 50% av de politiske beslutningene i kommunene og fylkene ifølge undersøkelser fra Norsk institutt for by- og regionforskning i 2018. På statlig nivå blir mange beslutninger satt på vent for å sjekke hva EU mener om saken. Norge hadde faktisk strengere miljøkrav enn EU før EØS-avtalen, men har måttet redusere på kravene for å tilpasse seg EUs-krav. Dersom vi vil ha strengere krav enn EU, må vi dokumentere at nordmenn tar større skade enn EU-borgere ved å bli eksponert for ulike kjemikaler og tilsetninger i mat og drikke.
Vil Norge ha økonomisk nytte av å fortsette med EØS-avtalen? Det ser ikke slik ut hvis vi ser på den økonomiske utviklingen i Storbritannia etter at de gikk ut av EU. Tyskland og Frankrike har hatt lavere vekst, arbeidsledigheten og inflasjonen er også lavere i Storbritannia enn i Frankrike og Tyskland.
Hva koster det for Norge å ha EØS-avtalen med EU? Nei til EU har beregnet at det koster Norge 5,7milliarder i året. Fra EØS-avtalen trådte i kraft 01.10.94 og fram til 2028 vil den ha kostet oss 100 milliarder kroner. I tillegg taper vi penger ved at EU selger 6 ganger så mye varer til Norge enn Norge gjør til EU. Da EØS-avtalen ble undertegnet var forutsetningen at Norge og EU skulle selge varer til hverandre med lik verdi. EU selger også flere tjenester til Norge enn vi kjøper av dem.
Det blir hevdet at Norge etter hvert er så involvert i EU på så mange områder at vi like gjerne kunne ha vært EU-medlemmer. Med et EU-medlemskap ville vi hatt 1% av stemmene i EU-parlamentet. De ulike partiene fra Norge ville da gå sammen med tilsvarende partier i EU-parlamentet og ikke nødvendigvis stemme som en blokk på vegne av Norge.
For styret i Østfold Nei til EU
v/ Hanne Berg-Johansen
leder

I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Kvifor vil EU har Island som medlem?
Det er god grunn til å stilla dette spørsmålet no ca 5 veker før det islandske folket skal ta standpunkt til om landet skal (re)opna forhandlingar om medlemskap i EU. Folkerøystinga skal vera 29. august.
Spørsmålet kunne og vore stilt på vegne av Norge, men denne gongen er det Island det skal handla om.
Det viktige er at me snur merksemda og spør kva EU vil tena på å få Island som medlem. Det er diverre ei kjennsgjerning at ja-folket får dominera ordskiftet i presse og media, og derfor vert det altfor ofte lagt vekt på fordeler ved medlemskap samstundes som ulempene vert verande i det skjulte. Les meir...

Tore Flo, styremedlem i Hordaland Nei til EU, har eit flott og godt innlegg i Klassekampen 10. juli. Dette som eit svar til Ragnhild Thielemann, medlem i Europeisk Ungdom, som ønskjer ny folkerøysting om EU-medlemskap. Du kan lesa innlegget her: