
På begge sider av bordet
Digital suverenitet blir en tom frase når tekselskapene inntar toppen av lobbyligaen.

La oss se på hvordan EØS-avtalen har fungert i de 30 årene den har eksistert mellom EU og Norge. Fra å være en avtale som ble framstilt som en handelsavtale, har den blitt utvidet til å gripe inn i flere og flere områder i det norske samfunnet, og påvirker politiske beslutninger i Norge slik som hvordan vi organiserer arbeidslivet, drosjereformen, hvem som tilbyr posttjenester, og hvem som kjører tog i Norge, for å nevne noen områder. Det er dokumentert at EØS-avtalen påvirker 50% av de politiske beslutningene i kommunene og fylkene ifølge undersøkelser fra Norsk institutt for by- og regionforskning i 2018. På statlig nivå blir mange beslutninger satt på vent for å sjekke hva EU mener om saken. Norge hadde faktisk strengere miljøkrav enn EU før EØS-avtalen, men har måttet redusere på kravene for å tilpasse seg EUs-krav. Dersom vi vil ha strengere krav enn EU, må vi dokumentere at nordmenn tar større skade enn EU-borgere ved å bli eksponert for ulike kjemikaler og tilsetninger i mat og drikke.
Vil Norge ha økonomisk nytte av å fortsette med EØS-avtalen? Det ser ikke slik ut hvis vi ser på den økonomiske utviklingen i Storbritannia etter at de gikk ut av EU. Tyskland og Frankrike har hatt lavere vekst, arbeidsledigheten og inflasjonen er også lavere i Storbritannia enn i Frankrike og Tyskland.
Hva koster det for Norge å ha EØS-avtalen med EU? Nei til EU har beregnet at det koster Norge 5,7milliarder i året. Fra EØS-avtalen trådte i kraft 01.10.94 og fram til 2028 vil den ha kostet oss 100 milliarder kroner. I tillegg taper vi penger ved at EU selger 6 ganger så mye varer til Norge enn Norge gjør til EU. Da EØS-avtalen ble undertegnet var forutsetningen at Norge og EU skulle selge varer til hverandre med lik verdi. EU selger også flere tjenester til Norge enn vi kjøper av dem.
Det blir hevdet at Norge etter hvert er så involvert i EU på så mange områder at vi like gjerne kunne ha vært EU-medlemmer. Med et EU-medlemskap ville vi hatt 1% av stemmene i EU-parlamentet. De ulike partiene fra Norge ville da gå sammen med tilsvarende partier i EU-parlamentet og ikke nødvendigvis stemme som en blokk på vegne av Norge.
For styret i Østfold Nei til EU
v/ Hanne Berg-Johansen
leder

Digital suverenitet blir en tom frase når tekselskapene inntar toppen av lobbyligaen.

Igjen og igjen opplever me at meiningane våre vert kasta vrak på både i presse og media. Styret i Hordaland Nei til EU har mange medlemer som er glade i å ytra seg om kampsakene våre. Me sender lesarinnlegg både som sjølvstendige innlegg og som svar på andre sine innlegg. Me sender fakta der ja-sida har servert udokumenterte påstandar. T.d. i saker som omhandlar Brexit, peikar me på manglande dokumentasjon frå ja-sida, og me tilbyr nettopp det, faktabasert informasjon. Me kan lura på kvifor presse og media synes å vera interesserte i å støtta opp under feil-informasjon. I BT 29.6.26 kjem Morten Myksvoll med eit innlegg som osar av skremselspropaganda. Me er nær undergangen om me ikkje tenkjer medlemskap i samband med at Island vurderer dette. Me står utanfor, me er ein stat utan makt, me er utrygge osv. Det er ikkje måte på kva som vil henda oss om me no ikkje går inn i unionen. Eit svarinnlegg på dette var det ikkje plass til i BT. Då eg la innlegget ut som ein kommentar, ser eg at moderator har fjerna det. Er den frie pressa ein myte? Skal det vera slik at meiningsytringar som ikkje fell i smak hos redaktøren, berre skal neglisjerast? Eg publiserer her innlegget mitt, eit innlegg som haltar litt fordi Myksvoll sitt innlegg ikkje vert publisert samstundes. Dette kan ein sjå ved å gå inn på bt.no.

Samtidig som ytre høyre møtes i Oslo for å diskutere «festning Europa», blir en strengere asyl- og migrasjonspolitikk iverksatt i EU. Det pågår også flere prosesser for å vedta ny politikk som vil legge enda mer press på migranters og asylsøkeres rettigheter.