Tvilsomme forutsetninger i forslag til budsjett for Trondheim kommune i 2024
I budsjettet for 2023 bommet både kommunedirektøren og flertallsforslaget fra de rødgrønne grovt på pris og lønnsstigning. Det fikk store konsekvenser. Alle budsjettposter reguleres opp fra forrige år med det som kalles kommunal deflator. Det er en slags gjennomsnittsberegning mellom lønns og prisvekst. I I budsjettet for 2023 var den anslått til 3,7%.
Dere husker kanskje oppslag i Adressa i oktober om underskudd i kommunens drift på 272 millioner. Men det var egentlig ikke underskudd, det skyldes at den virkelige lønns og prissting ga en kommunal deflator på 5,2%. Det sto svart på vidt i kommunens økonomirapport 2/23, hentet fra revidert nasjonalbudsjett. Kommunen bruker 18 milliarder i året. 1,5% feil betyr at driftsbudsjettene i Trondheim Kommune var budsjettert 270 millioner for lavt. Men verken kommunedirektøren eller flertallet i bystyret ville rette opp budsjettallene.
Hva så med 2024. Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 4,9% og en prisvekst på 3,4%. Tatt fra statsbudsjettet for 2024 slik de også gjorde i fjor. Det gir en kommunal deflator på 4,3%. KS anslår 4,5%. SSB anslår prisveksten i 2024 til 4%. Norges bank anslår prisveksten til 4,8%.
Kommunedirektøren velger å legge statsbudsjettets tall til grunn. Det rare er at når det gjelder kraftfondet så bruker de Norges banks prognose på 4,8%, ikke statsbudsjettets 3,4%. Da må det settes av 100 millioner mer for å opprettholde realverdien av fondet.
For kommunale husleier som reguleres etter prisøkningen i 2023 brukes et utdatert anslag på prisvekst i 2023 på 5,8%. I sitt svar til Rødt sier kommunedirektøren at de nå ville brukt prisstigninga fra oktober 22 til oktober 23 på 4%. Men det står fortsatt 5,8% i budsjettforslaget. 1,8% i forskjell er et par hundre kroner mer eller mindre i kommunal husleie. I tillegg vil kommunedirektøren heve husleia med enda 2,2 %, 8% i alt, det er en tusenlapp mer i måneden for de som har minst.
Hvilke tall som velges er ingen bagatell.