Gå til hovedinnhold
Arne Byrkjeflot

Tvilsomme forutsetninger i forslag til budsjett for Trondheim kommune i 2024

14. des. 2023
I budsjettet for 2023 bommet både kommunedirektøren og flertallsforslaget fra de rødgrønne grovt på pris og lønnsstigning. Det fikk store konsekvenser. Alle budsjettposter reguleres opp fra forrige år med det som kalles kommunal deflator. Det er en slags gjennomsnittsberegning mellom lønns og prisvekst. I I budsjettet for 2023 var den anslått til 3,7%.

 

Dere husker kanskje oppslag i Adressa i oktober om underskudd i kommunens drift på 272 millioner. Men det var egentlig ikke underskudd, det skyldes at den virkelige lønns og prissting ga en kommunal deflator på 5,2%. Det sto svart på vidt i kommunens økonomirapport 2/23, hentet fra revidert nasjonalbudsjett. Kommunen bruker 18 milliarder i året. 1,5% feil betyr at driftsbudsjettene i Trondheim Kommune var budsjettert 270 millioner for lavt. Men verken kommunedirektøren eller flertallet i bystyret ville rette opp budsjettallene.

Hva så med 2024. Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 4,9% og en prisvekst på 3,4%. Tatt fra statsbudsjettet for 2024 slik de også gjorde i fjor. Det gir en kommunal deflator på 4,3%. KS anslår 4,5%. SSB anslår prisveksten i 2024 til 4%. Norges bank anslår prisveksten til 4,8%.

Kommunedirektøren velger å legge statsbudsjettets tall til grunn. Det rare er at når det gjelder kraftfondet så bruker de Norges banks prognose på 4,8%, ikke statsbudsjettets 3,4%. Da må det settes av 100 millioner mer for å opprettholde realverdien av fondet.

For kommunale husleier som reguleres etter prisøkningen i 2023 brukes et utdatert anslag på prisvekst i 2023 på 5,8%. I sitt svar til Rødt sier kommunedirektøren at de nå ville brukt prisstigninga fra oktober 22 til oktober 23 på 4%. Men det står fortsatt 5,8% i budsjettforslaget. 1,8% i forskjell er et par hundre kroner mer eller mindre i kommunal husleie. I tillegg vil kommunedirektøren heve husleia med enda 2,2 %, 8% i alt, det er en tusenlapp mer i måneden for de som har minst.

Hvilke tall som velges er ingen bagatell.

Relatert

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

03. juli 2026

Igjen og igjen opplever me at meiningane våre vert kasta vrak på både i presse og media. Styret i Hordaland Nei til EU har mange medlemer som er glade i å ytra seg om kampsakene våre. Me sender lesarinnlegg både som sjølvstendige innlegg og som svar på andre sine innlegg. Me sender fakta der ja-sida har servert udokumenterte påstandar. T.d. i saker som omhandlar Brexit, peikar me på manglande dokumentasjon frå ja-sida, og me tilbyr nettopp det, faktabasert informasjon. Me kan lura på kvifor presse og media synes å vera interesserte i å støtta opp under feil-informasjon. I BT 29.6.26 kjem Morten Myksvoll med eit innlegg som osar av skremselspropaganda. Me er nær undergangen om me ikkje tenkjer medlemskap i samband med at Island vurderer dette. Me står utanfor, me er ein stat utan makt, me er utrygge osv. Det er ikkje måte på kva som vil henda oss om me no ikkje går inn i unionen. Eit svarinnlegg på dette var det ikkje plass til i BT. Då eg la innlegget ut som ein kommentar, ser eg at moderator har fjerna det. Er den frie pressa ein myte? Skal det vera slik at meiningsytringar som ikkje fell i smak hos redaktøren, berre skal neglisjerast? Eg publiserer her innlegget mitt, eit innlegg som haltar litt fordi Myksvoll sitt innlegg ikkje vert publisert samstundes. Dette kan ein sjå ved å gå inn på bt.no.