
Hva kan Island lære av Norge?
I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Dere husker kanskje oppslag i Adressa i oktober om underskudd i kommunens drift på 272 millioner. Men det var egentlig ikke underskudd, det skyldes at den virkelige lønns og prissting ga en kommunal deflator på 5,2%. Det sto svart på vidt i kommunens økonomirapport 2/23, hentet fra revidert nasjonalbudsjett. Kommunen bruker 18 milliarder i året. 1,5% feil betyr at driftsbudsjettene i Trondheim Kommune var budsjettert 270 millioner for lavt. Men verken kommunedirektøren eller flertallet i bystyret ville rette opp budsjettallene.
Hva så med 2024. Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 4,9% og en prisvekst på 3,4%. Tatt fra statsbudsjettet for 2024 slik de også gjorde i fjor. Det gir en kommunal deflator på 4,3%. KS anslår 4,5%. SSB anslår prisveksten i 2024 til 4%. Norges bank anslår prisveksten til 4,8%.
Kommunedirektøren velger å legge statsbudsjettets tall til grunn. Det rare er at når det gjelder kraftfondet så bruker de Norges banks prognose på 4,8%, ikke statsbudsjettets 3,4%. Da må det settes av 100 millioner mer for å opprettholde realverdien av fondet.
For kommunale husleier som reguleres etter prisøkningen i 2023 brukes et utdatert anslag på prisvekst i 2023 på 5,8%. I sitt svar til Rødt sier kommunedirektøren at de nå ville brukt prisstigninga fra oktober 22 til oktober 23 på 4%. Men det står fortsatt 5,8% i budsjettforslaget. 1,8% i forskjell er et par hundre kroner mer eller mindre i kommunal husleie. I tillegg vil kommunedirektøren heve husleia med enda 2,2 %, 8% i alt, det er en tusenlapp mer i måneden for de som har minst.
Hvilke tall som velges er ingen bagatell.

I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Kvifor vil EU har Island som medlem?
Det er god grunn til å stilla dette spørsmålet no ca 5 veker før det islandske folket skal ta standpunkt til om landet skal (re)opna forhandlingar om medlemskap i EU. Folkerøystinga skal vera 29. august.
Spørsmålet kunne og vore stilt på vegne av Norge, men denne gongen er det Island det skal handla om.
Det viktige er at me snur merksemda og spør kva EU vil tena på å få Island som medlem. Det er diverre ei kjennsgjerning at ja-folket får dominera ordskiftet i presse og media, og derfor vert det altfor ofte lagt vekt på fordeler ved medlemskap samstundes som ulempene vert verande i det skjulte. Les meir...

Tore Flo, styremedlem i Hordaland Nei til EU, har eit flott og godt innlegg i Klassekampen 10. juli. Dette som eit svar til Ragnhild Thielemann, medlem i Europeisk Ungdom, som ønskjer ny folkerøysting om EU-medlemskap. Du kan lesa innlegget her: