
Nei, Brexit er ingen økonomisk katastrofe
I stedet for å benytte seg av beregninger, burde Maja Sojtaric sett på den faktiske økonomiske utviklinga i Storbritannia, skriver Terje Bjørlo.

Dere husker kanskje oppslag i Adressa i oktober om underskudd i kommunens drift på 272 millioner. Men det var egentlig ikke underskudd, det skyldes at den virkelige lønns og prissting ga en kommunal deflator på 5,2%. Det sto svart på vidt i kommunens økonomirapport 2/23, hentet fra revidert nasjonalbudsjett. Kommunen bruker 18 milliarder i året. 1,5% feil betyr at driftsbudsjettene i Trondheim Kommune var budsjettert 270 millioner for lavt. Men verken kommunedirektøren eller flertallet i bystyret ville rette opp budsjettallene.
Hva så med 2024. Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 4,9% og en prisvekst på 3,4%. Tatt fra statsbudsjettet for 2024 slik de også gjorde i fjor. Det gir en kommunal deflator på 4,3%. KS anslår 4,5%. SSB anslår prisveksten i 2024 til 4%. Norges bank anslår prisveksten til 4,8%.
Kommunedirektøren velger å legge statsbudsjettets tall til grunn. Det rare er at når det gjelder kraftfondet så bruker de Norges banks prognose på 4,8%, ikke statsbudsjettets 3,4%. Da må det settes av 100 millioner mer for å opprettholde realverdien av fondet.
For kommunale husleier som reguleres etter prisøkningen i 2023 brukes et utdatert anslag på prisvekst i 2023 på 5,8%. I sitt svar til Rødt sier kommunedirektøren at de nå ville brukt prisstigninga fra oktober 22 til oktober 23 på 4%. Men det står fortsatt 5,8% i budsjettforslaget. 1,8% i forskjell er et par hundre kroner mer eller mindre i kommunal husleie. I tillegg vil kommunedirektøren heve husleia med enda 2,2 %, 8% i alt, det er en tusenlapp mer i måneden for de som har minst.
Hvilke tall som velges er ingen bagatell.

I stedet for å benytte seg av beregninger, burde Maja Sojtaric sett på den faktiske økonomiske utviklinga i Storbritannia, skriver Terje Bjørlo.

EU vet ikke hva milliardene som skulle få fart på økonomien etter koronapandemien har blitt brukt til. Det kaster skygge over forhandlingene om nytt budsjett.
Lørdag 13. juni arrangerte Troms Nei til EU møte om sikkerhet og beredskap på Setermoen. Samtidig var det villmarksmesse der, noe som kan ha bidratt til at oppmøtet ikke var all verden. De som hadde møtt opp, fikk ihvertfall høre tre interessante foredrag. Først ut var tidligere leder i Nei til EU, Heming Olaussen, som hadde fått temaet "Sikkerhetspolitikk i en ny tid". Han understreket viktigheten av et sikkerhetspolitisk samarbeid med land som vi har felles interesser med. Det er i første rekke de nordiske landene og Storbritannia, men kanskje også Canada som i likhet med Norge er et land med interesser i Arktis.