
Ikke kast penger rett ned i do
God avløpsrensing er viktig for både helse og miljø, men EUs reviderte avløpsdirektiv er lite treffsikkert, mangler lokal tilpasning og vil bli skikkelig dyrt for kommunene, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Dere husker kanskje oppslag i Adressa i oktober om underskudd i kommunens drift på 272 millioner. Men det var egentlig ikke underskudd, det skyldes at den virkelige lønns og prissting ga en kommunal deflator på 5,2%. Det sto svart på vidt i kommunens økonomirapport 2/23, hentet fra revidert nasjonalbudsjett. Kommunen bruker 18 milliarder i året. 1,5% feil betyr at driftsbudsjettene i Trondheim Kommune var budsjettert 270 millioner for lavt. Men verken kommunedirektøren eller flertallet i bystyret ville rette opp budsjettallene.
Hva så med 2024. Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 4,9% og en prisvekst på 3,4%. Tatt fra statsbudsjettet for 2024 slik de også gjorde i fjor. Det gir en kommunal deflator på 4,3%. KS anslår 4,5%. SSB anslår prisveksten i 2024 til 4%. Norges bank anslår prisveksten til 4,8%.
Kommunedirektøren velger å legge statsbudsjettets tall til grunn. Det rare er at når det gjelder kraftfondet så bruker de Norges banks prognose på 4,8%, ikke statsbudsjettets 3,4%. Da må det settes av 100 millioner mer for å opprettholde realverdien av fondet.
For kommunale husleier som reguleres etter prisøkningen i 2023 brukes et utdatert anslag på prisvekst i 2023 på 5,8%. I sitt svar til Rødt sier kommunedirektøren at de nå ville brukt prisstigninga fra oktober 22 til oktober 23 på 4%. Men det står fortsatt 5,8% i budsjettforslaget. 1,8% i forskjell er et par hundre kroner mer eller mindre i kommunal husleie. I tillegg vil kommunedirektøren heve husleia med enda 2,2 %, 8% i alt, det er en tusenlapp mer i måneden for de som har minst.
Hvilke tall som velges er ingen bagatell.

God avløpsrensing er viktig for både helse og miljø, men EUs reviderte avløpsdirektiv er lite treffsikkert, mangler lokal tilpasning og vil bli skikkelig dyrt for kommunene, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Et flertall i næringskomiteen av Arbeiderpartiet, Høyre, KrF og MDG vil innføre EUs prosedyreforordning og gi ESA mer makt i saker om statsstøtte. Senterpartiet, Rødt, SV og Fremskrittspartiet sier nei.
EUs prosedyreforordning innebærer at vi gir fra oss suverenitet i saker om statsstøtte. Både norske bedrifter og kommuner kan bli ilagt bøter fra EØS-tilsynet ESA.