Nei til ACER!
Tirsdag 5. september startet behandlingen av ACER-saken i Høyesterett. Nei til EU har stevnet Staten for godkjenningen av EUs tredje energimarkedspakke, som underlegger Norge under EUs energiunion og energibyrået ACER. Dette fordi vi mener vedtaket er i strid med Grunnloven.
Samtidig med at partiene konkurrerer om makten ved årets valg, driver Nei til EU frem en viktig kamp i rettssystemet. Den daværende regjeringen så i 2018 bort fra at Grunnloven fastslår at det kreves 3/4 flertall når Stortinget skal avgi suverenitet som er mer enn "lite inngripende". Et problem Nei til EU har belyst de siste årene er at Stortinget, gjennom å vedta små suverenitetsavståelser flere ganger, og på de samme politikkområdene, faktisk gir betydelig mye mer makt til EU. I Nei til EU mener vi at det er grenser for hvor mye makt fletallet på Stortinget kan gi EU uten at Grunnlovens krav om 3/4 flertall følges.
EUs fjerde energimarkedspakke er på vei, og EU presser på for å få den godkjent i Norge. Dersom Stortinget gir etter, vil Norge forplikte seg til planene om at utvekslingskapasiteten skal utgjøre minst 15 % av landets produksjonskapasitet. I prinsippet kan vi styre hvor mange utenlandskabler vi skal ha via vår konsesjonslovgivning. Likevel er det ikke bare Norge som bestemmer over utenlandskablene med ACER og energipakke 4, fordi da skal beslutningene skje "i tæt samarbejde med de berørte medlemsstater".
ACER-saken er også viktig fordi det norske strømmarkedet har endret seg mye på få år. De fleste kan i ettertid se at tilknytningen til det europeiske strømmarkedet har økt strømprisen i Norge. I vinter så vi at strømprisene gjorde at mange fikk økonomiske problemer. Selv om noen hevder at Norge kan bli Europas grønne batteri, er ikke eksport av norsk strøm veien å gå. I tillegg oppstår det et strømtap gjennom utenlandskablene som ikke ville vært der dersom vi i stedet hadde brukt strømmen til å skape verdier lokalt.