Innledningsvis kom Frogner inn på at ønsket om et reelt folkestyre er den viktigste bærebjelken i EU-motstanden. I den forbindelse gjentok han det gamle utsagnet om at det er langt til Oslo, men mye lengre til Brüssel. Frogner var innom temaer som miljø, solidaritet, helseunionen og strømprisene i et dysfunksjonelt strømmarked. Han påpekte også at det er et handlingsrom i EØS-avtalen, men at dette ikke benyttes. Dermed blir praktiseringen av EØS-avtalen verre enn hva den kunne ha vært.

Landbruk er ikke en del av EØS-avtalen, men berøres i stadig større grad. Når det gjelder handelen med landbruksvarer, viste han at importen fra EU til Norge har økt mye i de 30 årene EØS-avtalen har vært gjeldende, mens norsk landbruksvareeksport til EU har økt minimalt. I de regelmessige forhandlingene mellom Norge og EU om liberalisering av handelen på jordbruksområdet har EU fått stadig større tollfrie kvoter, noe som har redusert markedet for norsk jordbruksproduksjon.

På grunn av alle de problemer EØS-avtalen skaper, både for landbruk og for en lang rekke samfunnsområder, går Nei til EU inn for at EØS-avtalen bør erstattes med en handelsavtale mellom likeverdige parter. Vi har der et godt utgangspunkt i frihandelsavtalen fra 1973 som vil tre i kraft igjen når EØS-avtalen sies opp.