
Hva kan Island lære av Norge?
I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Om lag 30 personer hadde finnet veien til Fagforbundets lokaler der Troms Nei til EU i samarbeid med LO i Tromsø arrangerte åpent møte med et meget aktuelt tema.
Morten Harper hadde fått dette temaet: "Hvilket handlingsrom har Norge gjennom EØS?" Han påpekte at det var et ikke ubetydelig handlingsrom i EØS-avtalen dersom det var politisk vilje til å benytte dette. Han viste blant annet til at Island har en mindre kategorisk formulering om EU-reglenes forrang i sitt lovverk. Samtidig påpekte han at økende bruk av direktorater i EU undergraver to-pillarsystemet i EØS, og at sterk økning i bruken av forordninger også begrenset muligheten for nasjonal tilpasning av regelverket. Han understreket samtidig at Norge har gode forhandlingskort dersom det er vilje til å konfrontere EU. Hele foredraget blir lagt ut etter hvert.
Erling Dalberg fra Troms Kraft hadde fått følgende tema: "Analyse av kraftsituasjonen i nord og Troms Krafts planer". Han viste til at viktige hjørnesteinsbedrifter i vårt område nå får nei til mer kraft fordi kraftreservene er lovet bort til Melkøya, batterifabrikker, datasentre og andre luftige planer. Dette har skjedd fordi det ikke har vært politisk prioritering av hvilke aktiviteter som skal få kraft. Strømmen har blitt tildelt etter "først til mølla"-prinsippet. Han understreket også at det bare er Nordland som har overskudd på elektrisk kraft her nord. Troms, og i enda større grad Finnmark, er underskuddsområder. Det har derfor vært diskutert å dele det nordnorske forsyningsområdet.
Trygve Tamburstuens foredrag blir behandlet som egen sak.

I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Kvifor vil EU har Island som medlem?
Det er god grunn til å stilla dette spørsmålet no ca 5 veker før det islandske folket skal ta standpunkt til om landet skal (re)opna forhandlingar om medlemskap i EU. Folkerøystinga skal vera 29. august.
Spørsmålet kunne og vore stilt på vegne av Norge, men denne gongen er det Island det skal handla om.
Det viktige er at me snur merksemda og spør kva EU vil tena på å få Island som medlem. Det er diverre ei kjennsgjerning at ja-folket får dominera ordskiftet i presse og media, og derfor vert det altfor ofte lagt vekt på fordeler ved medlemskap samstundes som ulempene vert verande i det skjulte. Les meir...

Tore Flo, styremedlem i Hordaland Nei til EU, har eit flott og godt innlegg i Klassekampen 10. juli. Dette som eit svar til Ragnhild Thielemann, medlem i Europeisk Ungdom, som ønskjer ny folkerøysting om EU-medlemskap. Du kan lesa innlegget her: