EØS og Norge etter brexit

Gjelsvik kom inn på at det selvsagt ikke er lett for Storbritannia å forlate EU etter 45 års medlemskap. Det viser bare hvor klokt det var at Norge ikke ble medlem. Og dersom vi sier opp EØS-avtalen, trer handelsavtalen fra 1973 automatisk i kraft. Storbritannia har ingen slik sikkerhetsklausul, men likeve ble det flertall for å forlate Unionen. Det viser hvor viktig det er for britene å ta tilbake selvråderetten.

Gjelsvik påpekte at tollen på industrivarer stort sett er fjernet, og at det aller meste av verdenshandelen reguleres av WTO. Eksempelvis er det WTO-regelverket som benyttes i handelen mellom USA og EU. I tillegg har EU inngått om lag 40 forskjellige handelsavtaler som ikke innebærer at landene EU handler med må avgi suverenitet. Og når det gjelder såkalte tekniske handelshindringer, er standardisering noe som uansett foregår både på europeisk og globalt nivå.

Han kom også inn på avgivelsen av suverenitet til EU, noe som har tiltatt som en følge av at EU stadig oppretter nye byråer som tillegges myndighet. Eksempler på suverenitetsavståelse som stortingsflertallet har godkjent tilslutningen til, er EUs finanstilsyn og energibyrået ACER.

Den sistnevnte suverenitetsavståelsen er ikke iverksatt, da Island ennå ikke har fattet vedtak i saken. Gjelsvik kunne imidlertid fortelle at regjeringen på Island nå ser på muligheten for å vedta en lov som forbyr utenlandskabler, men at man likevel blir med i energiunionen. Et slikt forbehold vil trolig være i strid med EU-retten.

Det var mange og engasjerte spørsmål og kommentarer etter Sigbjørn Gjelsviks foredrag, og som leder i Troms Nei til EU, Olav Flaate, sa det: "Vi kunne sikkert ha halde på til i morgon."