
På begge sider av bordet
Digital suverenitet blir en tom frase når tekselskapene inntar toppen av lobbyligaen.
Gjelsvik kom inn på at det selvsagt ikke er lett for Storbritannia å forlate EU etter 45 års medlemskap. Det viser bare hvor klokt det var at Norge ikke ble medlem. Og dersom vi sier opp EØS-avtalen, trer handelsavtalen fra 1973 automatisk i kraft. Storbritannia har ingen slik sikkerhetsklausul, men likeve ble det flertall for å forlate Unionen. Det viser hvor viktig det er for britene å ta tilbake selvråderetten.
Gjelsvik påpekte at tollen på industrivarer stort sett er fjernet, og at det aller meste av verdenshandelen reguleres av WTO. Eksempelvis er det WTO-regelverket som benyttes i handelen mellom USA og EU. I tillegg har EU inngått om lag 40 forskjellige handelsavtaler som ikke innebærer at landene EU handler med må avgi suverenitet. Og når det gjelder såkalte tekniske handelshindringer, er standardisering noe som uansett foregår både på europeisk og globalt nivå.
Han kom også inn på avgivelsen av suverenitet til EU, noe som har tiltatt som en følge av at EU stadig oppretter nye byråer som tillegges myndighet. Eksempler på suverenitetsavståelse som stortingsflertallet har godkjent tilslutningen til, er EUs finanstilsyn og energibyrået ACER.
Den sistnevnte suverenitetsavståelsen er ikke iverksatt, da Island ennå ikke har fattet vedtak i saken. Gjelsvik kunne imidlertid fortelle at regjeringen på Island nå ser på muligheten for å vedta en lov som forbyr utenlandskabler, men at man likevel blir med i energiunionen. Et slikt forbehold vil trolig være i strid med EU-retten.
Det var mange og engasjerte spørsmål og kommentarer etter Sigbjørn Gjelsviks foredrag, og som leder i Troms Nei til EU, Olav Flaate, sa det: "Vi kunne sikkert ha halde på til i morgon."

Digital suverenitet blir en tom frase når tekselskapene inntar toppen av lobbyligaen.

Igjen og igjen opplever me at meiningane våre vert kasta vrak på både i presse og media. Styret i Hordaland Nei til EU har mange medlemer som er glade i å ytra seg om kampsakene våre. Me sender lesarinnlegg både som sjølvstendige innlegg og som svar på andre sine innlegg. Me sender fakta der ja-sida har servert udokumenterte påstandar. T.d. i saker som omhandlar Brexit, peikar me på manglande dokumentasjon frå ja-sida, og me tilbyr nettopp det, faktabasert informasjon. Me kan lura på kvifor presse og media synes å vera interesserte i å støtta opp under feil-informasjon. I BT 29.6.26 kjem Morten Myksvoll med eit innlegg som osar av skremselspropaganda. Me er nær undergangen om me ikkje tenkjer medlemskap i samband med at Island vurderer dette. Me står utanfor, me er ein stat utan makt, me er utrygge osv. Det er ikkje måte på kva som vil henda oss om me no ikkje går inn i unionen. Eit svarinnlegg på dette var det ikkje plass til i BT. Då eg la innlegget ut som ein kommentar, ser eg at moderator har fjerna det. Er den frie pressa ein myte? Skal det vera slik at meiningsytringar som ikkje fell i smak hos redaktøren, berre skal neglisjerast? Eg publiserer her innlegget mitt, eit innlegg som haltar litt fordi Myksvoll sitt innlegg ikkje vert publisert samstundes. Dette kan ein sjå ved å gå inn på bt.no.

Samtidig som ytre høyre møtes i Oslo for å diskutere «festning Europa», blir en strengere asyl- og migrasjonspolitikk iverksatt i EU. Det pågår også flere prosesser for å vedta ny politikk som vil legge enda mer press på migranters og asylsøkeres rettigheter.