Valget til EU-parlamentet

Slik meningsmålingene hadde forutsett, ble det en kraftig framgang for ytre høyre-partier ved valget til EU-parlamentet sist helg. Det store bildet er at ytre høyre gikk fram fra om lag 20 til cirka 25 prosent av delegatene. Men som vi skal se, er det betydelig forskjell mellom land. Det spesielle er imidlertid at blant de seks opprinnelige EU-landene er det bare lille Luxembourg hvor ikke et høyreradikalt parti kom på første- eller andreplass i valget til EU-parlamentet.

Mest oppmerksomhet har resultatet i Frankrike fått. Der fikk partiet til Marine Le Pen og Jordan Bardella, Rassembelment National, 31,4 % av stemmene og økte mandattallet fra 18 til 30. I tillegg fikk Eric Zemmours parti Reconquête på ytterste høyre fløy 5,5 % oppslutning. Den store taperen ble Emmanuel Macrons parti, Renaissance, som til tross for fellesliste med fire andre partier samlet bare fikk 13,8 % av stemmene.

At kommentatorer har kalt dette et sjokkresultat, er forunderlig. Meningsmålingene hadde lenge spådd et sviende nederlag for den særdeles upopulære presidenten. Han har heller ikke gjort mye for å bedre sitt renommé. De gule vestene dro til Paris for å demonstrere mot særlig utkantpolitikken uten å få gehør. Da Macron foreslo innskjerping i pensjonsreglene, ble det store demonstrasjoner, og da Macron skjønte at han ikke fikk flertall i parlamentets underhus, gjennomførte han pensjonsreformen med et presidentdekret. Og nå sist, mens bøndene demonstrerte mot dårlige kår, lovet han å arbeide for ukrainsk EU-medlemskap, noe som vil gjøre situasjonen enda verre for franske bønder. Det er ikke rart at Macron er upopulær, og ytre høyre har visst å utnytte dette.

Valgresultatet fikk Macron til å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg. I Frankrike er det flertallsvalg i enmannskretser, så kanskje han gamblet på at hans partiallianse skulle gå til andre valgomgang og dermed tvinge venstresiden til å stemme på hans kandidater. Det er seks partier til venstre for Macrons parti Renaissance, og de har tradisjonelt hatt problemer med å bli enige. Men denne gangen tok det bare et døgn før de var enige om å gå sammen i en valgallianse. På høyresiden har lederen i Les Republicains tatt til orde for en landsdekkende allianse med Marine Le Pens Rassembelment National. Så det blir spennende så se hvor mange av Macrons kandidater som kommer til andre valgomgang. Meningsmålinger viser dessuten at om det hadde vært presidentvalg nå, ville Marine Le Pen ha vunnet med klar margin.

I Tyskland har ytre høyrepartiet Alternative für Deutschland lenge ligget høyt på meningsmålingene. Mange skandaler og avsløringer, blant annet om hemmelige møter med nynazister og forsøk på delvis rehabilitering av Waffen SS, har gjort at partiet har gått tilbake. Likevel fikk de 15,9 % av stemmene og ble nest størst, bare slått av kristeligdemokratene i CDU/CSU som gjorde et svært godt valg og fikk 30 % av stemmene. Sosialdemokratene i SPD fikk bare 13,9 % oppslutning og mistet 2 mandater. Verre gikk det med regjeringspartner Die Grüne som mistet hele 9 mandater.

I Italia ble som ventet partiet til statsminister Giorgia Meloni, Fratelli d’Italia, størst med en oppslutning på 28,8 % av stemmene. Dette partiet har røtter tilbake til Benito Mussolinis faschistparti, men Meloni har tatt partiet i mer moderat retning. Til forskjell fra mange andre ytre høyrepartier støtter hun Ukrainas kamp mot Russland.

I Belgia ble det sterkt høyrepopulistiske, flamsknasjonalistiske og separatistiske partiet Vlaams Belang størst med en oppslutning på 14,5 %. Statsminister Alexander De Croos parti Open Vlamse Liberalen en Demokraten fikk bare 5,8 % av stemmene, noe som fikk De Croo til å annonsere sin avgang. Vanligvis er oppslutningen om EU-valg lav, men i Belgia var den på hele 89,8 %, men det skyldes nok at Belgia har stemmeplikt.

Under parlamentsvalget i Nederland i fjor fikk Geert Wilders og hans Partij voor de Vrijheid et brakresultat og ble klart størst. Partiet står langt til høyre i spørsmål som immigrasjon, og ønsker å stoppe innvandring fra ikkevestlige land. Under EU-valget i år hadde sosialdemokratene PvdA og GroenLinks stilt liste sammen og oppnådde slik størst tilslutning med 21,1 %. Geert Wilders Partij voor de Vrijheid kom på andre plass med en oppslutning på 17,0 %. Partiet fikk 6 mandater til EU-parlamentet mot 0 ved forrige valg.

I Østerrike ble det høyreekstremistiske partiet Freiheitliche Partei Österreichs størst med 25,4 % av stemmene. I Polen ble Donald Tusks liberale partikoalisjon størst med en oppslutning på 37,1 %, men det verdikonservative partiet til Jaroslaw Kaczynski, Lov og rett (PiS) var like bak med 36,2 %. Et tredje parti, Konfederacja, fikk 12,1 %. Partiet ønsker en strengere innvandringspolitikk, lavere skatter og mindre offentlig forbruk. De er også EU-motstandere. Om de går sammen med PiS, har de flertall over Donald Tusks Borgerplattform.

Men bildet av høyredreining er ikke entydig, for i Norden har resultatet vært et annet. I Danmark gjorde statsminister Mette Frederiksens parti, Socialdmokratiet, sitt dårligste valg på mer enn 130 år. Med en oppslutning på 15,5 % ble partiet nest størst, bak Socialistisk Folkeparti som fikk 17, 4 %. Og partiene til venstre for Socialdemokratiet fikk samlet en oppslutning på 27 %. Kravet for å kunne stille liste til EU-valget var endret, så Folkebevægelsen mod EU hadde ikke egne kandidater med denne gangen.

 I Sverige gjorde Socialdemokraterna det bedre med en oppslutning på 24,8 %. Men det var Miljöpartiet de gröna og Vänsterpartiet som jublet mest fordi de til sammen fikk nøyaktig samme oppslutning som Socialdemokraterna.

I Finland var det Vänsterförbundet med 17,3 % oppslutning som hadde størst framgang. Partiet økte fra 1 til 3 delegater til EU-parlamentet. Økte gjorde også det konservative Samlingspartiet som fikk 24,8 % og 1 nytt mandat, mens Gröna förbundet og Sannfinnene mistet ett mandat hver og endte på henholdsvis 2 mandater og 1 mandat.

I sum kan det sies at ytre høyre har styrket seg kraftig i EU-valget. Men dette er ingen enhetlig blokk, for selv om de stort sett er enige om en strengere innvandringspolitikk, er de uenige om mye annet. De spenner for eksempel fra Putin-lojale bulgarere til sterk støtte til Ukraina. Og Alternative für Deutschland ble for brunstenket selv for den mest høyreorienterte grupperingen i EU-parlamentet og står derfor uten gruppetilhørighet. Men selv om ytre høyre ikke utgjør noen enhetlig front, vil de både direkte, og ikke minst gjennom at andre partier tilpasser seg, dra politikken i EU mot høyre.

CDU/CSUs gode resultat i Tyskland gjorde at European People’s Party (EPP) fortsatt vil være den største grupperingen i EU-parlamentet, noe som styrker Ursula von der Leyens sjanse til å bli gjenvalgt som kommisjonspresident. For nå starter hestehandlene om fordelingen av verv, ikke bare i EU-parlamentet, men også i mange av de andre institusjonene som EU består av.