Må vi ha EU-priser på norsk strøm?
På NHOs årskonferanse i januar 2013 advarte daværende statsminister Jens Stoltenberg ”mot de nyfrelstes tro på et frislipp av krafteksport. Det kan svekke norsk kraftbalanse og føre til høyere priser, både for forbrukerne og for den kraftintensive industrien.” Men Høyre og NHO var for dette, og Erna Solberg reiste til London og Berlin og lovet bort norsk vannkraft. Med Jonas Gahr Støre som partileder sluttet Arbeiderpartiet seg til ”de nyfrelste”.
Men den nærmest religiøse troen på at markedet ordnet alt til beste for land og folk hadde gjennomslag tidligere. Før markeds- og EU-tilpasningen på 1990-tallet hadde vi en prislov som satte forbud mot urimelige priser. Der het det i § 18: ”Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige. Heller ikke må det kreves, avtales eller opprettholdes forretningsvilkår som virker urimelige overfor den annen part eller som åpenbart er i strid med almene interesser.” Konsesjonsprisen for kraft var i 2022 11,57 øre per KWh, og er i år satt til 11, 77 øre. Så om vi fortsatt hadde hatt en prislov, ville dagens prissetting åpenbart vært ulovlig. Men nå er det markedet som skal styre prisene.
Ifølge økonomisk teori vil prisøkning på en vare føre til redusert etterspørsel samtidig som interessen for å produsere varen vil øke. Dermed vil det igjen oppstå balanse mellom tilbud og etterspørsel. Problemet er at verken nedbør eller vind påvirkes av økt etterspørsel etter strøm. Markedsmekanismene virker også best innenfor et område med små forskjeller. Siden Norge har en helt annen energimiks enn landene nede på kontinentet, får vi den absurde situasjonen at gassprisen i EU bestemmer strømprisen i Norge.
Strømprisen har nå blitt et alvorlig problem for oppslutningen om Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det utbetales strømstøtte til forbrukerne, noe som er lovlig ifølge EUs regler, men når det gjelder støtte til bedriftene, er fastprisavtaler stort sett det regjeringen tilbyr. Men hvordan tror man dette gir billig strøm til bedriftene når kraftselskapene kan få bedre betalt i utlandet? Gahr Støre vil ikke begrense eksporten, da han mener dette kan føre til strømmangel og strømutkobling her til lands. Men i løpet av de siste 65 månedene er det bare 10 måneder med netto import, og da på grunn av stor eksport i månedene før. Og i den samme perioden har den månedlige netto kraftutvekslingen med utlandet vært 93 % eksport og 7 % import. I de tre siste årene har eksportandelen vært 99 %.
Gahr Støre sier likevel at han vil snu alle steiner for å få ned strømprisen, men til det har stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet svart: ”Nå har regjeringen snudd steiner i ett år, og nå tror jeg ikke de finner noe mer under de steinene.” Han krever nasjonal kontroll slik at strømkablene til utlandet blir utvekslingskabler og ikke eksportkabler slik det nå er. Parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, og energipolitisk talsperson i samme parti, Ole André Myhrvold, har kommet med lignende synspunkter. På grunnplanet i partiet murres det, og det snakkes allerede om å forlate regjeringen dersom det ikke skjer noe med strømprisen. EUs fjerde energimarkedspakke ligger ubehandlet i regjeringen. Mye tyder på at om Arbeiderpartiet presser denne fram, går regjeringen i oppløsning.
Også i fagbevegelsen er det en opposisjon mot det nåværende kraftregimet. Industriaksjonen er ei aksjonsgruppe med basis i fagbevegelsen. De arbeider for bevaring og videreutvikling av norsk industri, og mener at Norge fritt kan etablere et prisregime for strøm som produseres og forbrukes i Norge. Da regjeringen oppnevnte en energikommisjon 11. februar i fjor, satte Industriaksjonen ned en alternativ energikommisjon med tidligere LO-leder Gerd Liv Valla som leder.
Den alternative energikommisjonen la fram sin rapport i november. Der foreslår de at Norge tar tilbake offentlig kontroll over omsetningen av norskprodusert strøm og utvekslingen av strøm med andre land. Dette mener de kan skje innenfor rammen av EØS-avtalen og de forbeholdene som et flertall i Stortinget tok ved tilslutningen til EUs 3. energimarkedspakke i 2018. Regjeringens energikommisjon skulle ha avgitt rapport i desember, men har fått utsettelse til i februar i år.
NHO som tidligere ivret for bygging av strømkablene, har lenge holdt en lav profil til tross for at mange av deres medlemsbedrifter rammes hardt av strømprisen. De store kraftkrevende bedriftene har imidlertid langsiktige strømkontrakter, så på kort sikt er de skjermet mot strømprissjokket. Norsk industri, som er den største næringsforeningen i NHO, har siden nyttår startet en offensiv for å få innført en omfattende strømstøtteordning til bedriftene. Organisasjonen mener at forsøket på å få til et fastprismarked ikke vil virke. Av om lag 200.000 bedrifter har bare 130 inngått fastprisavtale. Nå har også NHO-ledelsen avskrevet fastpriser som løsning på næringslivets strømprisproblemer.
Kravet om andre og bedre løsninger på strømkrisen er nå så massivt at det må ha nådd helt inn til statsministerens kontor. Om det resulterer i kraftfulle tiltak avhenger imidlertid av om Jonas Gahr Støre lar seg rokke i sin bunnløse lojalitet til Brüssel.