I EU har man lenge vært bekymret over avhengigheten av import av kritiske råvarer, og i 2008 kom EUs råvareinitiativ som skisserte tre strategiske akser:

• Sikre gode og bærekraftige handelsregimer for råvarer
• Sikre tilgang til råvarer i Europa
• Stimulere til effektiv ressursutnyttelse og resirkulering

Med jevne mellomrom har EU-kommisjonen presentert en oppdatert liste over viktige og kritiske råstoffer. I november i fjor inneholdt listen 34 kritiske råmaterialer, hvorav 17 er kategorisert som strategiske materialer, deriblant kobber.

Etter den russiske fullskala invasjonen i Ukraina i februar 2022 og avstengning av gassleveransene til EU, ble det klart at det var uholdbart at Unionen skulle være så avhengig av råvarer utenfra, og da i særlig grad fra Kina. Det ble derfor større fokus på europeisk produksjon.

I sin State of the Union-tale 14. september 2022 sa Ursula von der Leyen blant annet (min oversettelse):

”Litium og sjeldne jordarter vil snart bli viktigere enn olje og gass. Vår etterspørsel etter sjeldne jordarter alene vil femdobles innen 2030. […] Vi må unngå å bli avhengige igjen, slik vi gjorde med olje og gass. […] Vi vil identifisere strategiske prosjekter langs hele forsyningskjeden, fra utvinning til raffinering, fra prosessering til resirkulering. Og vi skal bygge opp strategiske reserver der forsyningen er i fare. Dette er grunnen til at jeg i dag kunngjør en europeisk lov om kritiske råvarer.”

Da Sverige overtok formannskapet i EU i januar 2023, møttes kommisjonen i Kiruna til det første møtet. LKAB har i over 100 år levert jernmalm til det europeiske markedet, men nå hadde de også funnet forekomster av sjeldne jordartsmineraler, altså et kritisk råstoff. Som vi skal se senere, er det en god grunn for EUs interesse, ikke bare for LKAB, men for områdene på Nordkalotten mer generelt.

16. mars i fjor la så EU-kommisjonen fram ”Critical Raw Material Act”. Der heter det blant annet at EU skal:

• Innen 2030 utvinne minst 10 % av det årlige behovet for strategiske råmaterialer
• Diversifisere importen av kritiske råmaterialer, og ikke importere over 65 % av behovet for noen råvare fra et enkelt land
• Skape sikre og robuste forsyningskjeder for kritiske råmaterialer
• Utvikle strategisk samarbeidet med pålitelige partnere

Det pekes særlig på Sverige, Finland, Grønland og Norge for produksjon av mineraler til EU.

24. april i fjor undertegnet så Jonas Gahr Støre og Ursula von der Leyen en avtale kalt ”Den grønne alliansen”. Avtalen gjelder ”et strategisk partnerskap om bærekraftige råmaterialer og verdikjeden for batterier”. Avtalen gjelder batterier der Norge prøver å bygge opp en batteriindustri, og metaller og råvarer der Norge har en viktig rolle å spille. Her framheves særlig litium, kobolt, grafitt og sjeldne jordartsmineraler. Ifølge avtalen skal man blant annet arbeide med å styrke den økonomiske og industrielle integreringen mellom Norge og EU i verdikjeden av råmaterialer og batterier.

21. juni i fjor la næringsminister Jan Christian Vestre fram den norske regjeringens mineralstrategi. Den inneholder fem satsingsområder:

• Norske mineralprosjekter må realiseres raskere
• Norsk mineralnæring skal bidra til den sirkulære økonomien
• Norsk mineralnæring skal bli mer bærekraftig
• Privat kapital er en betingelse for lønnsomme og bærekraftige mineralprosjekter
• Internasjonale partnerskap. Norge skal være en stabil leverandør av råvarer til grønne verdikjeder

9. januar i år vedtok Stortinget å åpne for leting og utvinning av ettertraktede mineraler i Norskehavet. Området er på 281 000 kvadratkilometer, like stort som Italia. Dette har vært omstridt, men ble vedtatt etter at regjeringspartiene ble enige med Høyre og Fremskrittspartiet.

Men allerede 30. oktober i fjor undertegnet energiminister Terje Aasland en avtale med USA om å styrke samarbeidet for å bygge pålitelige og robuste verdikjeder for det grønne skiftet. I sluttkommunikeet, som bare finnes på engelsk, heter det blant annet (min oversettelse):

”USA og Norge produserer og bearbeider kritiske mineraler og er medlemmer av det USA-lanserte Minerals Security Partnership (MSP), som fremmer offentlige og private investeringer i ansvarlige forsyningskjeder for kritiske mineraler globalt. Norge har en ambisjon om å være verdensledende på lønnsom, forsvarlig og bærekraftig utnyttelse av sine mineralressurser på havbunnen. Norge er den største eksportøren av kobolt til USA og er en integrert del av den europeiske forsyningskjeden. USA og Norge har som mål å diversifisere og samarbeide om å bygge sikre og robuste forsyningskjeder for den grønne energiomstillingen.”

17. januar brukte så landbrukskommissær Janusz Wojciechowski talerstolen i EU-parlamentet til å rette kraftig kritikk mot Norge på grunn av planene om å åpne opp for gruvedrift på havbunnen. Han sa blant annet: ”Kommisjonens holdning til dette er svært klar. Vi mener gruvedrift bør forbys inntil miljøkonsekvensene er tilstrekkelig vurdert.” Det gjenstår å se om dette er en reell bekymring, eller om det bunner i irritasjon over at Norge her har alliert seg med USA i et kappløp om mineralene i havdypet.

Litt geologi

Det fennoskandiske skjoldet utgjør det prekambriske grunnfjellet, og består av Norge, Sverige, Finland samt Kolahalvøya og Karelen i Russland. De eldste bergartene i Norge finner vi Finnmark, Troms og Vesterålen. Sørover blir berggrunnen gradvis yngre. Så de nordlige delene av skjoldet blir sett på som særlig interessante for mineralutvinning. I denne sammenhengen er den delen av skjoldet som ligger i Russland uinteressant.

Grafitt er en kritisk råvare. I Vest-Europa er det bare en produsent av betydning, nemlig Skaland grafittverk på Senja. Det er i tillegg funnet nye drivverdige forekomster på Senja og i Vesterålen. Den andre grafittprodusenten i Europa er Ukraina med seks grafittgruver, men to av dem ligger ved Azovhavet, og er dermed under russisk kontroll. Som nevnt ovenfor er kobber et strategisk materiale i EU, så Nussirs kobbergruve i Repparfjorden skal levere hele produksjonen i ti år til det tyske kobberkonsernet Aurubis. Bergarter med høyt innhold av sjeldne jordartsmineraler er funnet i Kautokeino, Misvær og Tysfjord.

Men også i Sør-Norge er det viktige mineralforekomster. Fensfeltet i Telemark har lenge vært kjent for å ha en av verdens største forekomster av thorium. Noen har drømt om at thoriumet kan brukes i en framtidig type atomreaktor, men vel så interessant er det at feltet også inneholder sjeldne jordartsmineraler. Dette er en svært stor forekomst i global sammenheng, og den klart største i Europa. Men her som ofte ellers forekommer de sjeldne jordartene sammen med radioaktive isotoper. Så faren for radioaktiv forurensning under utvinningen er betydelig.

I Engebøfjellet ved Førdefjorden skal det utvinnes rutil, og når denne gruven kommer i drift, går Norge fra å være den åttende til den fjerde største rutilprodusenten i verden. Rutil er et mineral sammensatt av titan og oksygen, og titan står på EUs liste over kritiske mineraler.