Kr.f. og Jernbanepk. 4

Brev til Kr.f.s stortingsreprsentanter fra Vest-Agder

På vegne av styret i Vest-Agder Nei til EU  har jeg fått i oppdrag å skrive noen ord til dere som sitter på  Vest-Agder-benken fra Kristelig Folkeparti  om viktigheten av å stoppe Jernbanepakke 4 .

 

Vi er klar over at Kristelig Folkeparti skal ha landsmøte og  er inne i en fase med omfattende og vanskelige  diskusjoner om partiets veivalg og forhold til regjeringspørsmål.

 

Nå er det likevel slik at regjeringer kan komme og gå. Men norsk nasjonal styringsrett kan ikke komme og gå på samme måten.

 

Vi  henvender oss særskilt til dere fordi  vi erfarer at Kristelig Folkeparti har en nøkkelstilling når Stortinget må velge om vi skal føre en selvstendig samferdselspolitikk eller ikke. Vi går ut at vår sentrale organisasjon har informert dere om hva Nei til EU mener om Jernbanepakke 4, det som den inneholder og alvoret i denne saken.

 

Jeg vil derfor nøye meg med noen enkle  betraktninger:

 

Det var tidligere den klare forståelsen av jernbanedrift at dette ut fra sin tekniske natur utgjorde et naturlig monopol, driftet enhetlig av en statlig administrativ enhet, som i Norge var NSB.  De senere år har ført med seg oppstykking  og økende privatisering er i ferd med å skje. Erfaringene med dette  i utlandet har ikke vært  særlig gode.

 

Viktigst må imidlertid være at de nasjonale myndigheter har muligheten til selv å bestemme hvilken politikk som skal føres og hvilke regler som skal gjelde slik at en til enhver tid kan endre kursen ut fra de erfaringer som en høster og de behov som melder seg. Det burde være slik at dersom   Stortinget mente at private løsninger var riktig, så kunne dette vedtas, mens det var like mulig å gå den andre veien hvis erfaringene skulle tilsi det.

 

Gjennom Jernbanepakke 4 blir Norge pålagt en konkurranseutsetting av togtrafikken. Vi blir direkte underlagt et organ opprettet av EU,  som på avgjørende viktige felter skal bestemme over hvordan jernbanen skal drives. Jernbanetilsynets oppgave blir dreid over fra det å ha med sikkerhet å gjøre til det å påse at EUs regler blir fulgt opp.

 

Viktig er det også at innføring av Jernbanepakke 4 avviker fra prinsippene i EØS-avtalen. Nei til EU ser ikke på EØS-avtalen som noe positivt. Men den bygger på prinsippet  om  to søyler, EFTA og EU, som formelt sett er likeverdige og at alt Norge tilslutter seg skjer gjennom EFTA-søylen hvor tre av EFTAs medlemmer deltar.

 

Når selv den formelle likeverdigheten forsvinner ved EU-tilpassingen, går vi lenger enn det EØS-avtalen skulle bety, samtidig som Grunnloven ikke følges.

 

Det blir en glideflukt bort fra folkestyret , inn i et  overnasjonalt byråkrati og et fremmedstyre som det norske folk har sagt nei til to ganger. Denne glideflukten må nå stoppes!

 

På vegne av

Vest-Agder Nei til EU

Ole Langeland

(styreleder)