Fortsatt kamp mot EU-styrte, høye strømpriser

Høyesterett ga 31. oktober staten medhold i ACER-rettssaken. Grunnlovens §115 tapte. Grunnlovsbestemmelsen stiller krav om tre fjerdedels flertall på Stortinget for å avstå suverenitet, mens Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke (og tilslutning til EU-byrået ACER) etter Grunnlovens §26, med vanlig flertall.

 

Nei til EU tar kjennelsen til etterretning. Vi vil fortsette vår kamp for nasjonal politisk kontroll med krafta, og for lave strømpriser som industri, næringsliv for øvrig, og vanlige folk kan leve med.

Vi ser nå protesttog av næringslivsledere og ordførere fra prisområde NO2 (Rogaland/Agder/Telemark/Vestfold) inn mot statsråd Aasland for å fortelle om sine bekymringer for arbeidsplasser og hjørnesteinsbedrifter: De vil ikke tåle en vinter til med skyhøye priser, pålagt dem av utenlandskabler, børs og ACERs pålegg om at NO2 skal inngå i den såkalte Hansaregionen, der Sør-Norge skilles ut fra resten av Norge, og inngår i et prisområde sammen med bl.a. Nederland, Tyskland og Polen. Da blir det ikke mye nasjonal kontroll igjen med strømprisene for vårt område.

Det neste som står for døra er EUs fjerde energimarkedspakke. Den ligger foreløpig i regjeringa, etter at EU vedtok den allerede i 2019. Her er det satt enda mer presise krav som hindrer regulering av krafteksporten, og ACER har fått utvidet sine fullmakter. Denne pakka vil være en ulykke for norske strømforbrukere og for norsk industri. Nei til EU vil topprioritere arbeidet for å forhindre denne pakka fra å bli vedtatt av regjeringa og Stortinget.

Ta kontroll

Mange er med oss i kravet om å ta politisk kontroll over strømmarkedet. Fellesforbundets nylig avholdte landsmøte vedtok krav om å ta politisk kontroll over strømmarkedet og frikoble Norge fra ACER. Landsmøtet slo fast at krafta skal være under nasjonal styring, og at kabelavtalene med Tyskland og UK må reforhandles. Et overveldende flertall i Norges største og viktigste industriforbund stemte for at Norge skal gå ut av ACER, dvs. annullere tilslutninga til EUs tredje energimarkedspakke.

Regjeringa sier i Hurdalsplattformen at «handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane». Nå utfordres regjeringa av fagbevegelsen til å omgjøre ord til handling. EU-regelverk som truer norsk industri og norske arbeidsplasser må reforhandles, og nytt regelverk må ikke tas inn.

Dette er i praksis en støtte til Senterpartiets, SVs og Rødts posisjoner, og en kraftig utfordring til et Arbeiderparti som opptrer alt for servilt i forhold til Brussel. Støre og Aasland må oppgi sine våte drømmer om å føre Norge enda dypere inn i EU, ta folkemeninga på alvor, ta hensyn til eget folk og egen industri, og slutte med denne bit-for-bit tilpasninga til Den europeiske union.

Nei til EU krever at regjeringa omsider viser at vetoretten i EØS-avtalen er til for å brukes. Nei til EU har nå avsluttet den rettslige prosessen mot norsk deltakelse i EUs energiunion, men den politiske kampen fortsetter for fullt.

Dette leserinnlegget har stått på trykk i Tønsberg Blad

Bilde: Anna Marie Frost og Heming Olaussen. Foto: Privat