
Knapt komitéflertall for mer ESA-makt i Norge
Et flertall i næringskomiteen av Arbeiderpartiet, Høyre, KrF og MDG vil innføre EUs prosedyreforordning og gi ESA mer makt i saker om statsstøtte. Senterpartiet, Rødt, SV og Fremskrittspartiet sier nei.

Selv om Norge ikke er medlem av EU, har Norge en rekke avtaler med EU og særlig EØS-avtalen har gjort at Norge innfører en betydelig del av EUs regelverk og praksis. En ny meningsmåling utført av Sentio på oppdrag fra Nei til EU stiller spørsmålet: «Mener du at EU har for mye makt i Norge?» Svarene fordeler seg slik:
Over halvparten av de spurte mener altså at EU har for mye makt i Norge. Bare drøyt én av fire mener svarer nei på spørsmålet. Hvis vi holder vet ikke-gruppen (23 %) utenfor, blir fordelingen slik: 65,6 % mener EU har for mye makt, mens 34,4 % ikke mener dette.
I en tidligere meningsmåling fra månedsskiftet mai–juni 2019 svarte også over halvparten ja på samme spørsmål. Her svarte 52 % ja, 36,4 % nei og 11,6 % vet ikke. Mens ja-andelen er lite endret siden 2019, har andelen som mener EU ikke har for mye makt i Norge sunket med 10 prosentpoeng (og vet ikke-andelen har økt tilsvarende).

Et flertall i næringskomiteen av Arbeiderpartiet, Høyre, KrF og MDG vil innføre EUs prosedyreforordning og gi ESA mer makt i saker om statsstøtte. Senterpartiet, Rødt, SV og Fremskrittspartiet sier nei.
EUs prosedyreforordning innebærer at vi gir fra oss suverenitet i saker om statsstøtte. Både norske bedrifter og kommuner kan bli ilagt bøter fra EØS-tilsynet ESA.
Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv er lite treffsikkert, mangler lokal tilpasning og vil bli skikkelig dyrt for kommunene.