
Stortinget presset utenriksministeren om EU og EØS
Espen Barth Eides EU/EØS-redegjørelse ble debattert i Stortinget tirsdag.

Stortingsflertallet vedtok EUs Energipakke 3 i mars 2018. Målet for EU er fri flyt av energi i det indre marked. Norge har dermed gitt fra seg muligheten til å styre strømprisen. Om strømprisen blir så høy at den truer lønnsomhet i industrien og gir usosiale kostnader til varme i våre hjem, kan ikke Norge strupe strømeksporten for å holde prisene nede. Norge kan heller ikke styre kraftentil å legge om samfunnet i grønn retning. EUs Energipakke 4 (også kalt «Ren energi»-pakken) gir ACER enda mer myndighet, og EU-byrået kan opprette avdelingskontor i Norge – selv om norske myndigheter skulle være uenig. Nei til EU krever at vetoretten i EØS brukes mot myndighetsoverføringen i Energipakke 4.Fellesforbundet krever at Norge må gå ut av ACER. Det er et krav Nei til EU støtter. EØS-avtalen har ikke egne bestemmelser om å reversere tidligere vedtak, men situasjonen vil være nokså lik det å bruke vetoretten, og kan løses gjennom forhandlinger med EU og EØS-landene Island og Liechtenstein.
Stort bilde i toppen: Illustrasjon av Jørgen Bitsch.

Espen Barth Eides EU/EØS-redegjørelse ble debattert i Stortinget tirsdag.

Prosedyreforordningen betyr økte kostnader og risiko for kommuner som vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen.

Regjeringen vil gi mer makt til EØS-tilsynet ESA i saker om statsstøtte, og forslaget om å innføre EUs prosedyreforordning er nå til behandling i Stortinget. Forslaget innebærer at vi gir fra oss suverenitet. Både norske firma og kommuner kan bli ilagt bøter fra Brussel. Det kan vi ikke akseptere.