
Hva kan Island lære av Norge?
I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Kvotene for tollfri handel med landbruksvarer som ost, kjøtt og grønnsaker er økt flere ganger, etter forhandlinger med EU. I 2020 var importen fra EU verdt 51,2 milliarder kroner, mens eksporten var 7,2 milliarder. Norge hadde altså et handelsunderskudd overfor EU på 44 milliarder kroner for landbruksvarer. Den høye importen går på bekostning av norsk matproduksjon. Arbeidsplasser i landbruk og foredlingsindustri over hele landet er satt i spill. Etter ordlyden i EØS-avtalens artikkel 19 er målet en gradvis liberalisering, der handelen skal være til gjensidig fordel. Utviklingen har blitt ensidig til EUs fordel. EØS-nabo Island opplever en lignende ubalanse i handelen, og har varslet at de vil redusere EUs importkvoter. Islendingene mener at også brexit begrunner en reforhandling, fordi EU-markedet nå har blitt mindre. Nei til EU støtter et krav om å redusere EUs tollfrie kvoter. Dagens situasjonundergraver vår egen matproduksjon.

I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Kvifor vil EU har Island som medlem?
Det er god grunn til å stilla dette spørsmålet no ca 5 veker før det islandske folket skal ta standpunkt til om landet skal (re)opna forhandlingar om medlemskap i EU. Folkerøystinga skal vera 29. august.
Spørsmålet kunne og vore stilt på vegne av Norge, men denne gongen er det Island det skal handla om.
Det viktige er at me snur merksemda og spør kva EU vil tena på å få Island som medlem. Det er diverre ei kjennsgjerning at ja-folket får dominera ordskiftet i presse og media, og derfor vert det altfor ofte lagt vekt på fordeler ved medlemskap samstundes som ulempene vert verande i det skjulte. Les meir...

Tore Flo, styremedlem i Hordaland Nei til EU, har eit flott og godt innlegg i Klassekampen 10. juli. Dette som eit svar til Ragnhild Thielemann, medlem i Europeisk Ungdom, som ønskjer ny folkerøysting om EU-medlemskap. Du kan lesa innlegget her: