Med sine utgifter på 24.000 milliarder er kommisjonens nye budsjettforslag egnet til å skape splid i unionen
I juli presenterte EU-kommisjonen sitt forslag til rammebudsjett for perioden 2028-2034. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen kaller budsjettet for det mest ambisiøse som noen gang er blitt foreslått, og størrelsen på det rimer langt på vei med en slik karakteristikk. Mens det forrige syvårsbudsjettet for perioden 2021-2027 ligger på ca. 14000 milliarder kroner etter dagens kurs, innebærer det nye forslaget utgifter på 24000 milliarder kroner.
Derfor kommer det heller ikke som noen overraskelse at det nye budsjettet har vakt til dels sterke reaksjoner i flere medlemsland. Selv om vanskelige forhandlinger og dragkamper er etablerte kjennetegn ved EUs budsjettprosesser, ser det nå ut til at kommisjonen kommer til å ha en særlig krevende jobb med å oppnå en enighet i unionen. Det handler ikke bare om de store pengemengdene som settes av, men også om blant annet finansieringen, kommisjonens prioriteringer og nye finansieringsmekanismer. Det skriver Europa-analytiker Thomas Lauritsen i Altinget.
Hvor kommer pengene fra?
Verdien på det egentlige rammebudsjettet kan anses å være på nærmere 21500 milliarder kroner, da 3500 milliarder er satt av til å tilbakebetale lånene som gikk til EUs gjenopprettingsplan etter pandemien. Men selv denne summen er rekordhøy, og det er uansett uklart hvordan kommisjonen egentlig har tenkt til å dekke inn utgiftene.
Ifølge kommisjonspresidenten skal nemlig ikke medlemslandenes bidrag til budsjettet øke nevneverdig, fra 1,13 prosent til 1,15 prosent av deres brutto nasjonalinntekt (BNI). Selv om budsjettforslaget også legger opp til flere inntekter fra ulike typer avgifter, er det per nå vanskelig å se hvordan dette skal dekke inn de økte utgiftene. Dette er noe av det som har gjort at størrelsen på budsjettet har blitt møtt med skepsis og mistro, blant annet fra regjeringshold i Tyskland og Nederland.
Nye prioriteringer og finansieringsmekanismer
Både utgiftsøkningene og prioriteringene i budsjettet gjenspeiler en virkelighetsforståelse i kommisjonen der forsvars- og energispørsmål er blitt viktigere i lys av en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Pengene som er satt av til både forsvarsindustriell utvikling og investering i energiinfrastruktur er så mye som femdoblet, der det er snakk om budsjettposter på henholdsvis 1580 milliarder og 350 milliarder kroner. Videre er det satt av 2 .300 milliarder kroner til et fond for «det globale Europa», som blant annet vil innebære støtte til potensielt nye medlemsland. Samtidig er midlene satt av til migrasjon og grensekontroll tredoblet.
Disse nye prioriteringene går hardest utover støtten til landbruk og mindre utviklede regioner i EU. Den gamle modellen for dette, som baserte seg på direkte ytelser, skal erstattes med et fond der pengene skal fordeles ut fra søknader som skal forankres i såkalte nasjonale og regionale partnerskapsplaner. Samtidig er pengene som er satt av mindre både i relative og absolutte termer. Det er anslått at landbruket og de aktuelle regionene mister omtrent 20-30 prosent av dagens støtte.
Mens store og pengesterke medlemsland reagerer på størrelsen på budsjettet og de uklare finansieringskildene, legges det også opp til at økonomisk mindre utviklede medlemsland vil kunne kjempe om mer støtte. De ulmende konfliktene i forhandlingene som nå vil følge forslaget, gjenspeiler også at det er et resultat av vanskelige dragkamper innad i kommisjonen. Det gigantiske og allerede kontroversielle rammebudsjettet ser dermed ut til å åpne for en vanskelig prosess i unionen i tiden fremover.
Stort bilde i toppen: Hentet fra EU-kommisjonens nettsider (© European Union, 1995-2025, CC BY 4.0)
