Hentet fra EU-kommisjonens nettsider

EU-kommisjonen med rekordstort budsjettforslag

Med sine utgifter på 24.000 milliarder er kommisjonens nye budsjettforslag egnet til å skape splid i unionen

I juli presenterte EU-kommisjonen sitt forslag til rammebudsjett for perioden 2028-2034. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen kaller budsjettet for det mest ambisiøse som noen gang er blitt foreslått, og størrelsen på det rimer langt på vei med en slik karakteristikk. Mens det forrige syvårsbudsjettet for perioden 2021-2027 ligger på ca. 14000 milliarder kroner etter dagens kurs, innebærer det nye forslaget utgifter på 24000 milliarder kroner.

Derfor kommer det heller ikke som noen overraskelse at det nye budsjettet har vakt til dels sterke reaksjoner i flere medlemsland. Selv om vanskelige forhandlinger og dragkamper er etablerte kjennetegn ved EUs budsjettprosesser, ser det nå ut til at kommisjonen kommer til å ha en særlig krevende jobb med å oppnå en enighet i unionen. Det handler ikke bare om de store pengemengdene som settes av, men også om blant annet finansieringen, kommisjonens prioriteringer og nye finansieringsmekanismer. Det skriver Europa-analytiker Thomas Lauritsen i Altinget.

Hvor kommer pengene fra?
Verdien på det egentlige rammebudsjettet kan anses å være på nærmere 21500 milliarder kroner, da 3500 milliarder er satt av til å tilbakebetale lånene som gikk til EUs gjenopprettingsplan etter pandemien. Men selv denne summen er rekordhøy, og det er uansett uklart hvordan kommisjonen egentlig har tenkt til å dekke inn utgiftene.

Ifølge kommisjonspresidenten skal nemlig ikke medlemslandenes bidrag til budsjettet øke nevneverdig, fra 1,13 prosent til 1,15 prosent av deres brutto nasjonalinntekt (BNI). Selv om budsjettforslaget også legger opp til flere inntekter fra ulike typer avgifter, er det per nå vanskelig å se hvordan dette skal dekke inn de økte utgiftene. Dette er noe av det som har gjort at størrelsen på budsjettet har blitt møtt med skepsis og mistro, blant annet fra regjeringshold i Tyskland og Nederland.

Nye prioriteringer og finansieringsmekanismer
Både utgiftsøkningene og prioriteringene i budsjettet gjenspeiler en virkelighetsforståelse i kommisjonen der forsvars- og energispørsmål er blitt viktigere i lys av en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Pengene som er satt av til både forsvarsindustriell utvikling og investering i energiinfrastruktur er så mye som femdoblet, der det er snakk om budsjettposter på henholdsvis 1580 milliarder og 350 milliarder kroner. Videre er det satt av 2 .300 milliarder kroner til et fond for «det globale Europa», som blant annet vil innebære støtte til potensielt nye medlemsland. Samtidig er midlene satt av til migrasjon og grensekontroll tredoblet.

Disse nye prioriteringene går hardest utover støtten til landbruk og mindre utviklede regioner i EU. Den gamle modellen for dette, som baserte seg på direkte ytelser, skal erstattes med et fond der pengene skal fordeles ut fra søknader som skal forankres i såkalte nasjonale og regionale partnerskapsplaner. Samtidig er pengene som er satt av mindre både i relative og absolutte termer. Det er anslått at landbruket og de aktuelle regionene mister omtrent 20-30 prosent av dagens støtte.

Mens store og pengesterke medlemsland reagerer på størrelsen på budsjettet og de uklare finansieringskildene, legges det også opp til at økonomisk mindre utviklede medlemsland vil kunne kjempe om mer støtte. De ulmende konfliktene i forhandlingene som nå vil følge forslaget, gjenspeiler også at det er et resultat av vanskelige dragkamper innad i kommisjonen. Det gigantiske og allerede kontroversielle rammebudsjettet ser dermed ut til å åpne for en vanskelig prosess i unionen i tiden fremover.

Stort bilde i toppen: Hentet fra EU-kommisjonens nettsider (© European Union, 1995-2025, CC BY 4.0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Alt skal blokkeres

15. sep. 2025

Like før siste etappe i president­palasset har Macron kvittet seg med enda en fransk statsminister.

I Brussel lever de bra

25. juni 2025

Hos de grådige i EU renner pengene inn, skriver Per Velde.

Uten innsyn

28. april 2025

Kan domstolene berge europeisk offentlighet fra EU-kommisjonens stadig strengere hemmelighold?

Yara legger ned i Bretagne

24. feb. 2025

I Montoir-de-Bretagne er nok mange glade for at distriktets miljøversting blir borte.

Sverige: Devaluering av demokratiet

10. feb. 2025

Mens Norge sa nei, ble Sverige medlem i EU fra januar 1995. Hva er svenske erfaringer med 30 års EU-medlemskap?

Stille i styrehuset

13. jan. 2025

EUs styringssvikt kan gi uante følger for Europas parlamentariske demokratier.

Islandssuget

06. jan. 2025

Kan valget på Island få konsekvenser for Norges forhold til EU?

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Aprilsnarr i januar  

02. des. 2024

EU må kunne sies å være på nedtur – og rystes av de nye høyrepartiene.  Jeg synes derfor at påstanden om «det sosiale EU» som aprilsnarr er en god metafor. 

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.