Uka som gikk: Brysom folkemening

Erna Solberg har ikke sansen for folkeavstemninger om EU, de har hun jo tapt. Danskene vil ikke bytte ut kroner med euro, men EU-kommisjonens president er like overbevist om at "euroen er EUs fremtid".

Erna Solberg besøkte først Brussel og deretter London denne uken. I et intervju med Politico hevder Solberg at det er et "problem med folkeavstemninger" om EU-medlemskap. Hun mener velgerne følger følelsene i stedet for å vurdere økonomiske fordeler og ulemper. Maken til arroganse fra statsministeren!

ABC Nyheter fulgte opp Erna Solbergs utfall mot folkeavstemninger om EU. – Dette viser jo en enorm arroganse overfor folket, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Både Theresa May og Jeremy Corbyn avviser "den norske modellen", men EØS-avtalen er fortsatt et hett tema i brexit-debatten. Derfor fikk Erna Solbergs Londonbesøk stor oppmerksomhet. Nei til EU råder britene til å finne en bedre avtale enn EØS.

Toll og transport

Etter at USA økte toll på importert stål og aluminium, kan EU svare med en tilsvarende toll mot tredjeland. Det kan i prinsippet også ramme norsk eksport til EU. Men Norge er den største aluminiumsprodusenten i Europa, og tyske fabrikker er neppe interessert i at råvaren blir dyrere

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker fortalte Erna Solberg at Norge ikke skal bli rammet dersom EU svarer på Trumps toll. Professor Finn Arnesen ved Universitetet i Oslo påpeker at Norge gjennom EØS-avtalen er beskyttet mot de tiltak som EU vurderer å innføre. Men det er ikke bare EØS-avtalen som beskytter Norge mot ekstra EU-toll. Frihandelsavtalen Norge og EU inngikk før EØS fastsetter også tollfrihet for industrivarer. Dessuten har EUs næringsliv ingen interesse av å gjøre norsk aluminium, som de trenger i sin produksjon, dyrere, 

EUs såkalte veipakke kan parkere en allerede hardt presset norsk transportnæring. Målet er fri flyt av vogntog over landegrensene. EU-parlamentets transportkomité har nå vedtatt dårligere arbeidsforhold for sjåfører og et frislipp for kabotasjekjøring og utstasjonerte sjåfører.

Forsvar og informasjonskrig

Forsvarspakten Pesco er under rask oppbygging. Regjeringa vil ha Norge tettest mulig på EUs militære samarbeid, på tross av at forsvarspolitikken ikke er del av EØS-avtalen, skriver Nei til EUs Jan. R Steinholt i Vårt Land. 

Samme Steinholt skriver også i Klassekampen denne uken: EU vil la halvstatlige organer definere hvilke deler av den frie informasjonsstrømmen som bør strupes for å «beskytte oss mot desinformasjon». Hvor demokratisk er dette?

"Nei til EU, ja til hva?" spør Europabevegelsens leder Heidi Nordby Lunde, med adresse til nei-siden. Nei til EU sier ja til suverenitet og folkestyre! Og vi sier ja til en mer likestilt og demokratisk handelsavtale med EU enn dagens EØS.

Brexit: Skremsler og midlertidig tollsamarbeid

Dagbladet serverer voldsomme skremsler for hva britene kan vente seg hvis de forlater EU uten en avtale, med spådommer om i verste fall matmangel og det som verre er. Store deler av regjeringsbyråkratiet som skal gjennomføre brexit er EU-tilhengere, og det er utfordrende for Brexit-forkjemperne. Det såkalte "dommedagsscenariet" ble raskt tilbakevist som falske skremsler. Skremslene må tas med "flere bøtter salt" fastslår avisen The Sun.

Irlands europaminister har besøkt Norge. Helst hadde hun sett at Storbritannia fortsatte i EUs tollunion og indre marked. Men den britiske regjeringen er klar på at det ikke vil skje. I stedet ser de på handelsavtaler. - Vi ønsker tettest mulige handelsavtaler, som i minst mulig grad bryter med folks liv eller hvordan de driver forretninger, sier ministeren.

Den britiske regjeringen har publisert et forslag om midlertidig tollsamarbeid med EU dersom en endelig tollavtale ikke er på plass innen utløpet av overgangsordningen i desember 2020. Storbritannia skal fremdeles skal være dekket av EUs tollregime frem til en ny avtale er på plass, men uten formelt å være en del av EUs felles handelspolitikk slik at britene kan forhandle sine egne handelsavtaler. Det har vært stor intern debatt i regjeringen om en slik midlertidig ordning skal være tidsavgrenset eller ikke. I forslaget sier regjeringer at den ser for seg en midlertidig ordning ikke mer enn ut 2021, men dette er ingen rettslig forpliktelse.

"EU uten solidaritet"

EU ser heller ikke denne gangen ut til å lykkes med å få på plass nye regler om innvandring. Målet var å komme frem til en avtale på toppmøtet i slutten av juni, men den italienske regjeringen har allerede avvist forslaget fra det bulgarske EU-formannskapet.

- EU er helt ute av stand til å samles om en felles politikk for flyktninger, skriver Dagbladets Einar Hagvaag - under overskriften "EU uten solidaritet".

Tyske vannverk er bekymret for virkningene av EUs handelsavtale med Japan for den offentlige vannforsyningen

Euroen og EUs fremtid

På under 24 timer skiftet to av de fem største EU-landene statsminister. De nye regjeringene i Italia og Spania kan endre maktforholdene i EU, men det er mer uklart hva dette vil bety for EUs utvikling og euroen.

Det kan bli fremgang for EU-kritiske partier i neste års valg til EU-parlamentet. EU-kritiske partier ønsker å gjøre store endringer i EU, men partiene er en svært sammensatt gruppe.

Danskene vil ikke bytte ut kroner med euro. Ny meningsmåling viser at bare 26 prosent mener de skal innføre den felles EU-mynten. 60 prosent vil bevare det danske forbeholdet og kroner.

Mange er meget kritisk til euroen og de sterke økonomiske ulikhetene og spenningene den har bidratt til mellom EU-landene. EU-kommisjonens president Juncker mister derimot aldri troen: Euroen er EUs fremtid, hevder han.