Nordlund åpnet sin tale under jubileumsfesten på Nei til EUs landsmøte, lørdag 9. november, med å snakke om skremslene ja-siden nå kommer med etter forrige ukes valg i USA.
– Nå er det halloween på jasiden. Det er så farlig at Trump blir president i USA at vi må søke ly i Europa, sa hun.
Nordlund har gjort det til sitt prosjekt å være kritisk mot makta, noe hun også var på 90-tallet da hun var nestleder av Nei til EU under EU-kampen og folkeavstemningen. Hun trakk fram viktigheten av en åpen, offentlig debatt.
– Bruken av skremsler gir meg en urofornemmelse, frysninger av autoritere trekk. Vi må ha en åpen, offentlig debatt hvor folk kan gjøre seg opp en mening. Ellers er det ikke folkestyre, sa hun.
Sigbjørn Gjelsvik var kveldens toastmaster og ledet forsamlingen gjennom kvelden med humor og glimt i øyet. I tillegg til jubileumstale med Eva Nordlund var det også hilsninger fra nei-organisasjonene i Sverige og Danmark, musikk fra bandet Albert og Elise og «takk for maten»-tale fra Borgny Sletten.
Argumentere, argumentere, argumentere
Nå er ikke første gang ja-siden har kommet med skremmebilder om nei-siden. Det gjorde de også for 30 år siden. I innspurten av EU-kampen manglet det ikke på skremsler. Erfaringen fra den gang var at det kun var en ting å gjøre: argumentere.
– Vi kan ikke gjøre annet enn å argumentere, og det må vi også gjøre, sa Nordlund.
I forkant av folkeavstemninga var det ikke sikkert at nei-siden kom til å vinne over makta, de store partiene, NHO og de store avisene som alle tok et ja-standpunkt, men:
– Vi vant i 1994! sa hun, til stor jubel fra salen.
Og seieren kom ikke av ingenting.
– Det var et godt stykke arbeid som ble gjort. Vi diskuterte like høyt som alle store ja-avisene og NHO. Gjennom kraftinnsats av lokallag, fylkeslag og sentralt i samarbeid med fiskerlag, bondelag og fagbevegelsen, sa hun.
– Vi jobba grundig med utredningsarbeid og argumenterte, argumenterte, argumenterte, fortsatte hun.
Holde laget samlet
Seieren kom også av arbeidet som ble lagt ned for å holde laget samlet.
– Vi holdt stort sett nei-laget samla. Det var avgjørende, sa Nordlund.
Hun leste også fra Nei til EUs bærebjelker som første gang kom i 1992. Bærebjelkene ble utviklet som et felles verdigrunnlag som skulle binde alle de ulike partiene og organisasjonene sammen i en nei-side med bredde. Det var et felles verdigrunnlag for hvilket samfunn nei-siden ønsket seg.
– Bærebjelkene slutta med: «ja til folkestyre, ja til solidaritet, ja til miljø og nei til EU» Det gleder meg at vi står på det og står på bærebjelkene.
Våre nordiske venner hilset
Både den svenske og den danske nei-organisasjonen hilset Nei til EU under jubileumsfesten. Fra Folkrörelsen Nej till EU kom lederen Per Hernmar og fra Folkebevægelsen mod EU kom Claus Svenstrup, styremedlem og leder for internasjonalt utvalg.
Etter gode hilsninger fra de nordiske samarbeidspartnerne pekte Gjelsvik på viktigheten av å jobbe sammen på tvers av landene
– Det nordiske samarbeidet på tvers av Norge, Sverige og Danmark er svært viktig, sa han.
Stort bilde i toppen: Eva Nordlund leser utdrag fra bærebjelkene som ble vedtatt første gang i 1992 under Nei til EUs jubileumsfest i 2024. (Foto: Sindre Humberset)
