Det er velkjent og naturlig at mye av norsk eksport går til EU og EØS, selv om andelen er lavere enn for bare noen år siden. Storbritannia er utenfor EU og en av Norges største handelspartnere.
Hvis EØS-avtalen er et være eller ikke være for norsk handel med Europa, hvorfor kommer da 95 prosent av EUs import utenfra EØS? Amerikanske selskaper, kinesesiske, japanske og sveitsiske selger hver eneste dag varer og tjenester til EU helt uten noen EØS-avtale. Sett bort fra olje og gass er importen til Norge fra EU større enn eksporten. Også når det gjelder tjenester, importerer Norge mer fra EU enn det vi eksporterer.
Det er ingen grunn til at EØS-avtalen skulle være en forutsetning for eksport til EU. Uten EØS-avtalen har Norge uansett tollfrihet for industrivarer til EU på basis av handelsavtalen fra 1973, og tollen for fersk eller kjølt laks vil også være uendret. Eksporten av olje og gass vil heller ikke bli berørt.
Det er flere eksempler på at EØS-avtalen svekker vilkårene for norsk næringsliv.
Den differensierte arbeidsgiveravgiften har flere ganger blitt brått endret, og ble en periode helt avviklet, på grunn av EØS-avtalen. Dette har skapt uforutsigbarhet for næringsliv i distriktene.
EØS-avtalen er også blitt svært inngripende og noe ganske annet enn forutsatt på områder som energi, transport, alkoholpolitikk, likestilling, helse og arbeidslivet. EØS-midlene Norge betaler til EU-land har økt fra fra 150 millioner kroner til 5,2 milliarder kroner i året.
For EU-landenes næringsliv vil det være økonomisk selvskading å stenge norsk olje, gass, metaller eller fisk ute – eller å gjøre importen dyrere ved å legge på toll. Derfor er det opplagt at Norge og EU vil inngå en ny handelsavtale hvis vi går ut av EØS. Den vil da ha som basis frihandelsavtalen fra 1973, som gir nulltoll for industrivarer og slipper overstyringen fra Brussel.
Stort bilde i toppen: Nei til EU-leder Einar Frogner legger fram rapporten «30 år med EØS-avtalen» 12. mars 2024. (Foto: Eivind Formoe)
