No nærmar det seg landsmøte att. Diskusjonane er i gang i fylkeslaga, i komiteane og i styret sentralt. Med eit tiltakande ordskifte om EØS og kraftpolitikken er vår rolle stadig viktigare.
Nei til EU samlar den seriøse EU- og EØS-motstanden i Noreg. EU-saka bind saman kampen for demokrati, for vern av miljøet og for ein meir solidarisk politikk, både innanlands og internasjonalt.
Nei til EU sitt landsmøte 2024 skjer på Scandic Hamar Hotel i dagane 8.–10. november. Når vi skal staka ut politikken og aktiviteten for dei neste to åra, er det to bein vi må stå på; den grundige, kunnskapsbaserte og etterrettelege politikken, og ein solid organisasjon med ein berekraftig økonomi for å få gjennomslag for politikken.
Vi er godt skodd med politikk, men vi treng å breie ut og ha krafter til å ta for oss endå meir av EU-tilpassinga. Organisasjonen og neialliansen må styrkast. Nei til EU må verta meir attraktivt for yngre medlemer, og det kan vi berre gjera ved å arbeida med saker som yngre er opptekne av. Og møteplassane våre må vera attraktive og lærerike. Dette er òg viktig for å kunne rekruttera og halda på dei medlemene vi har. Vi er framleis ein stor organisasjon med nesten 19 000 betalande medlemer. Vi bør kunne verta endå fleire. Det må til for å vera ein slagkraftig organisasjon, men òg for å sikra økonomien.
EU-saka bind saman kampen for demokrati, for vern av miljøet og for ein meir solidarisk politikk, både innanlands og internasjonalt.
Styret har sett ned ei arbeidsgruppe for å sjå på korleis vi kan få ein berekraftig økonomi i åra framover. Nei til EU er avhengig av offentleg støtte og løyvingar frå våre vener i landbruket og fagrørsla. Denne støtta har gått ned dei siste åra, og prisvoksteren har som kjent vore høg, særskilt på reise og opphald. Det råkar ein organisasjon som Nei til EU hardt – både sentralt og lokalt – i og med at organa er store og møteaktiviteten høg. Vi må anten vera budd på å betala prisen eller kutta kostnadene.
Det er viktig å ta vare på og styrke medlemsdemokratiet. Landsmøtet er vårt høgste organ, og det skal stå fritt til å gjera dei vedtaka landsmøtet og medlemene ynskjer. Det er det som gjer det artig å driva politisk, frivillig arbeid; nett det å arbeida for å få gjennomslag – anten det er politisk utetter eller organisatorisk innetter.
I år er det 30 år sidan folket sa nei til EU-medlemskap sist. Dét at vi slo makta og storkapitalen er vår største triumf. Vi skal feira sigeren i 1994 under landsmøtet, og vi skal sjå frametter mot ein mogleg ny EU-kamp. Usikre tider internasjonalt og eit val i USA som kan påverka debatten i Noreg, skimtar vi i kjømda. Då er det viktig at vi er rusta med dei beste argumenta for å forsvara folkestyret mot ein stadig tettare union. Landsmøtet har store oppgåver å løysa, og eg ser fram mot gode ordskifte og gode vedtak!
Stort bilde i toppen: Votering under Nei til EUs landsmøte 2022. På første rekke Olaf Gjedrem, Einar Frogner og Roy Pedersen. (Foto: Eivind Formoe)
