Takk for innsatsen, Anne!

Enger er utdannet diakon. Hun har blant annet vært partileder i Senterpartiet, kulturminister, fylkesmann i Østfold, styreleder ved Nationaltheatret og Helse Sør-Øst og hun er medlem i Den norske Nobelkomite.

Men det er ingen tvil om at det er Anne Engers innsats i forkant av folkeavstemningen om EU-medlemskapet i 1994 som folk flest forbinder henne med.

Det er 25 år siden nei-seieren i 1994, og Nei til EU har nylig markert jubileet med flere arrangement landet rundt og stor jubileumsfest i Oslo forrige helg. Anne Enger var til stede på flere av arrangementene.

Det er fortsatt lett å se hvordan folk trekkes mot Anne Enger, og det forteller noe om hvor viktig hun var i 1994. Det er sterkt å se henne på møter der hun har med utslitte eksemplarer av Romatraktaten og Maastricht-traktaten, med gule lapper.

Fortsatt snakker hun om folkestyre, demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene, annerledeslandet og dagens politikk.

Oppbygningen av Nei til EU hadde startet i 1989 med oppbygging av organisasjonen og kunnskapsspredning. Det var først i kampanjefasen at Anne Enger Lahnstein, som hun het den gangen, ble del av alliansen som partileder i Senterpartiet.

Det var et nært og tillitsfullt samarbeid mellom Nei til EUs leder Kristen Nygaard og Anne Enger. Senterpartiet var svært delaktige i nei-alliansen og i organisasjonen Nei til EU. Nesten halvparten av medlemmene i Senterpartiet i 1994 var også medlemmer i Nei til EU, og mange var svært aktive.

Anne Enger viste seg å bli en frontfigur. Hun debatterte med både hjerte og hjerne og var enestående flink til å nå ut til folk ved å sette ord på fakta og følelser som var knyttet til hele EU-saken. Folkestyre, miljø og solidaritet i kamp mot union var bærende argumenter, og hun nådde langt ut over Senterpartiets rekker.

Karakteristikkene av Anne Enger er mange. Hun har flere ganger sagt at hun ikke liker uttrykket nei-dronninga, men jeg kommer ikke utenom. Fra min side, og for de aller fleste som bruker uttrykket, er det respekt og takknemlighet bak uttrykket.

Andre vil si modig, karismatisk, kunnskapsrik, ekte og varm.

Hun hadde en formidlingsevne som gikk gjennom TV-ruta. Med en enorm reisevirksomhet og et hardt møteprogram, prioriterte hun å hilse på flest mulig, og de frammøtte opplevde å bli sett. Samtidig var frontene harde, og det var ingen tvil om at det var tøft å stå i.

Dag Seierstad satte ord på dette på jubileumsfesten i Oslo, der han sa at hun ble ja-sidas hatobjekt. Han takket henne for at hun holdt ut, og tok den oppgaven på vegne av neisida.

Det at hun selv har kalt sin biografi «Grønn dame, rød klut», forteller nettopp hvordan hun provoserte mange. Som frontfigur vil det alltid være tøffe tak, og i EU og EØS-debattene med Gro Harlem Brundtland, som mange kjenner henne fra på TV, var hun standhaftig, modig, uredd og alltid godt forberedt.

Takk for innsatsen, Anne, og gratulerer med 70-årsdagen!

Teksten har også stått i Klassekampen fredag 6. desember. Bildet i toppen er fra Nei til EUs jubileumsfest 29. november 2019 og viser Dag Seierstad, Eva Nordlund og Anne Enger. Foto: Eivind Formoe