Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Energidepartementet har et forklaringsproblem

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt, skriver Einar Frogner og Ole Kristian Setnes i Nei til EU.

EUs energikommissær Kadri Simson ga freidig Norge frist til 13. august med å innføre Fornybardirektivet i EØS-avtalen. Energiminister Terje Aasland (Ap) har med rette avvist å etterleve denne korte fristen. Men direktivet avviser han slett ikke, til tross for at regjeringspartner Sp har erklært seg mot både fornybardirektivet og resten av den fjerde energimarkedspakka (også kalt Ren energi-pakka).

Da sommerfreden la seg over landet, publiserte Energidepartementet (ED) den 3. juli en gjennomgang kalt «Spørsmål og svar om fornybardirektivet». Der framgår det at «Regjeringen jobber med å vurdere om EUs fornybardirektiv fra 2018 skal innføres i norsk rett».

ED forklarer at «Direktivet angir et bindende EU-mål for fornybar energis andel av brutto energibruk i 2030». Dette betyr at EU-landa er kollektivt forpliktet til å oppfylle fornybarmålet for EU som helhet. 

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt. 

Ettersom direktivet er merket EØS-relevant, mener EU-kommisjonen at også de tre EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge skal bidra til dette felles målet ved at direktivet og alle de underliggende rettsaktene blir del av EØS-avtalen. Det betyr at selv om Norge gjennom vannkrafta allerede har en fornybarandel som er langt høyere enn noe EU-land, kan vi bli forpliktet til utbygging av mer fornybar kraft. Uavhengig av nasjonalt kraftbehov og strømpris, og på tvers av hensyn til lokaldemokrati, urfolksrettigheter og naturvern.

Men i departementets «beroligende» svar på sine egne spørsmål om Fornybardirektivet, avvises det at Norge blir bundet av de kollektive EU-forpliktelsene: «Nei, Norge, Liechtenstein og Island er ikke tenkt å bidra til EUs kollektive mål. Energidepartementet arbeider for en EØS-tilpasning på dette punktet. En mulig løsning kan være at Norge og øvrige EFTA-land selv setter indikative, nasjonale mål for andel fornybar energi», skriver Energidepartementet. 

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt – nemlig å erstatte nasjonale mål med forpliktende mål på EU-nivå.

Hvorfor i all verden skal direktivet inn i EØS hvis meninga er at Norge også i fortsettelsen fritt kan sette egne, nasjonale mål? Og hvorfor skulle EU ha interesse av å innrømme EFTA-statene unntak som undergraver en hovedintensjon med direktivet?

Energidepartementet har et alvorlig forklaringsproblem. Det eneste logiske er at Norge reserverer seg mot at fornybardirektivet innføres i Norge, slik EØS-avtalen gir EFTA-statene full anledning til.

Innlegget ligger også ute på Altinget.no 

Stort bilde i toppen: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). (Foto: Naina Helen Jåma NTB / Kommunikasjon (regjeringen.no))

reLATERT

Se alle arrangementer

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke

03. april 2025

Ren energi eller dysfunksjonelt marked? Det er tema i Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke.

Seminar og fanemarkering i regi av Industriaksjonen

01. april 2025

Oslo 26. mars 2025. Kort oppsummering av Toril Mongstad, fylkesleiar Hordaland Nei til EU.  

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Politisk kontroll over krafta

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi krever at politikerne tar tilbake kontroll over vår egen kraft ved å ta strømmen av markedet og sørge for at strømmen selges til selvkost.