Endeleg landsmøte! I 2020 var landsmøtet digitalt, der delegasjonane sat i sine eigne fylke. I november kan vi igjen samle oss til eit tradisjonelt landsmøte med røysteskilt og god stemning. Biletet er frå siste samla landsmøte i 2018.

Landsmøte i landets viktigaste organisasjon

Snart er det klart for landsmøte i Nei til EU. Vi skal staka ut kursen for dei to neste åra, to år som kan bringa med seg større svingingar i EU- og EØS-debatten enn på lang tid.

Vi skal velja ny leiar og nytt styre. Og ver ikkje i tvil; Nei til EU er landets viktigaste organisasjon. EU-saka bind saman kampen for demokrati, for vern av miljøet og for ein meir solidarisk politikk, både innanlands og internasjonalt.

Nei til EU gjer seg klare til å skipa til landsmøte 2022 i dagane 11.–13. november på Scandic Oslo Airport ved Gardermoen.

Her samlar vi om lag 200 delegatar frå heile landet for å diskutere Nei til EU og EU-saker og leggja kursen for organisasjonen for dei neste to åra. Det vert ei helg fylt av politikk, viktige saker og vedtak, samt kulturelle innslag og god stemning. I år skal vi òg velja ny leiar i organisasjonen.

Ny leiar

Roy Pedersen gjev seg etter to år ved roret. Det er alltid trist når ein så solid leiar går av, og Roy har vore ein god lagspelar for både tillitsvalde og tilsette, ikkje minst for meg sjølv som ny generalsekretær. Vi kjem til å sakna den lune, røffe humoren og dei daglege samtalane om store politiske spørsmål og dei nære sakene i organisasjonen.

På den korte tida har Roy sørga for god alliansebygging med fagrørsla som han kjenner så godt frå tida i LO Oslo, og han har vore tydeleg på punktet om straumprisar og EUs energibyrå ACER.

Solidarisk politikk

Solidarisk politikk ligg naturleg for Nei til EU. Der EU traktatfestar åket under marknadsliberalismen, skal vi forsvara alle sin rett til arbeid, tryggja velferdsstaten og visa solidaritet med alle dei flyktningane som flyktar frå land i tredje verda og krigsherja område.

Med ein krig i Europa, ei straumpriskrise over det meste av EU- og EØS-området og ålmenn «dyrtid» (eit ord vi ikkje har nytta sidan EU-striden i 1972), kan Nei til EU visa til ein verkeleg solidarisk politikk, av di vi veit at verda er større enn EU, og at solidaritet ikkje er å selja ut norsk kraft til eit endelaust sluk i eit marknadsstyrt kraftsystem som har spelt fallitt i møte med røyndomen og auka etterspurnad. Hadde det hjelpt, hadde det gjeve lågare prisar for straum i EU, ville saka vore annleis. Men slik krafta vert prissett på børs og etter gassprisen, er det einaste vi oppnår at industrien mistar rein og rimeleg energi, og dimed arbeidsplassar, at forbrukarane og næringslivet må ha støtteordningar som ikkje strekk til, og at prisane på alle varer går i veret – og rentene med. Dét er alt anna enn solidaritet.

Nei til EU kan spela på lag med sosiale rørsler i både Noreg og resten av verda. Felles sak er kampen om ressursane og eit godt samfunn for menneske, ikkje kapital.

Den arabiske våren starta delvis som følgje av høge brødprisar, opprør i Frankrike kom etter åtak på pensjonsordningar og andre velferdsgode, i Katalonia kjempar dei for nasjonalt sjølvstyre. Åtak på faglege rettar ser vi i mange europeiske land. Mangel på straum og gass, prisstigning og lågare levestandard er krut, og særskilt når det kjem samstundes. Eg trur ikkje EU vil sjå så forlokkande ut i den næraste framtida. 

Ein annan joker er utviklinga i USA. Ein antidemokratisk president kan snu heile stemninga for EU-medlemskap på kort tid. Det treng korkje vi eller nokon andre i ei allereie uroleg verd som ikkje er kome på hengslene att etter koronakrisa.

Nei til EU har teke opp kampen mot ein energipolitikk som ikkje fungerer for andre enn kraftprodusentane. Det handlar òg om vern av naturen og for ein god klimapolitikk. Vårt svar er gode og fornuftige tiltak som tek vare på det norske fortrinnet med rimeleg og rein vasskraft som basis for industrien, næringslivet og eit landbruk over heile landet. Difor arbeider vi på lag med mellom andre Industriaksjonen og Alternativ energikommisjon.

Stiller vi oss slik at arbeidsplassar forsvinn i industrien, handelsnæringa og landbruket, er det ein dramatisk konsekvens av EU-integrasjonen. Paradoksalt nok er argumentet frå jasida at vi er så bundne av EØS-avtala at vi like godt kan verta medlem og få bitte litt innflyting over den politikken dei sjølv har sett bort til EU.

Beredskapsutval om EU-saka

Det er sant at stoda er annleis enn då vi kjempa mot EU i 1972 og 1994. Det stiller mange nye krav til Nei til EU. Så det er godt arbeidsplankomiteen gjer framlegg om å setja ned eit beredskapsutval som kan greia ut kva for ein organisasjon vi treng for å møta ein ny situasjon. Samstundes veit vi at mykje ligg fast: Utfordringane mot folkestyre og demokrati, vernet om naturen og for ein god klimapolitikk og ein solidarisk verdsorden og handelspolitikk. Framlegget til arbeidsplan er eit godt utgangspunkt for arbeidet i neste periode.

Vi treng å byggja organisasjonen, byggja ein sterk og brei neiallianse, vera opne for ungdom og nye ordskifte og ha ein open og inkluderande organisasjon som inspirerer. Terskelen bør vera låg og engasjementet høgt. Kanskje må kjepphestane i større grad setjast på stallen. Frå 1972 kan vi dra dei store linene. Frå 1994 kan vi læra mykje, men ikkje alt. «Ny» teknologi og nye kommunikasjonsmønster har til dømes i stor grad kome etter siste EUkamp. I 2023 er utfordringa å byggja og samla både organisasjonen og neialliansen og førebu for det som kan koma. Med røynde folk på laget og nye på veg inn, er eg sikker på at vi kan klare det.

Godt landsmøte!

Stort bilde i toppen: Endeleg landsmøte! I 2020 var landsmøtet digitalt, der delegasjonane sat i sine eigne fylke. I november kan vi igjen samle oss til eit tradisjonelt landsmøte med røysteskilt og god stemning. Biletet er frå siste samla landsmøte i 2018. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Oslo NtEU avholdt stand på Rødt-dagene 25.-26. mai 2024

11. juni 2024

I forbindelse med landsmøtet i Rødt arrangerte de det såkalte Folketinget, dvs. åpne Rødt-dager 2024, på DOGA i Oslo den 25. og 26. mai.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

Nei til EU har signert Mangfoldsplakaten

29. mai 2024

Vi vil gjøre informasjon om kompliserte temaer lettere!

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Vervekampanjen er i gang!

22. mai 2024

Vårens vervekampanje ble sparket i gang på Rådsmøte 21. april, og holder i år på helt frem til 16 juni. Vi er nå halvveis inn i vervekampanjen, og kampanjen går så det suser.

Organisasjonen Nei til EU 

15. mai 2024

Nei til EU som organisasjon er bygget opp gjennom kampen mot EU før folkeavstemningene om norsk EU-medlemskap i 1972 og 1994 og har vært avgjørende for videre motstand mot norsk EU-medlemskap og EØS. 

Styrearbeid

15. mai 2024

Generelt om styrearbeid 

Landsmøteforberedelsene er i gang

15. mai 2024

I november er det landsmøte i Nei til EU og allerede nå er flere forberedende landsmøtekomiteer i gang med arbeidet og ønsker å få innspill fra fylkeslag, lokallag og medlemmer.

Jan Tore Knoff valgt til ny leder i Hedmark Nei til EU

06. mai 2024

På årsmøtet i Hedmark Nei til EU lørdag 5. mai, ble Jon Tore Knoff valgt til ny leder. Han etterfølger Harald Dyrkorn som leder.

Gå med Nei til EU 1. mai!

26. april 2024

1. mai markerer arbeidernes dag og Nei til EU samles over hele landet for å vise styrke og solidaritet i kampen for sosial rettferdighet.

Årsmøte i Nord-Trøndelag Nei til EU

18. april 2024

Det ble få endringer i sammensettinga av styret i NT Nei til EU på årsmøtet den 19. mars. Ny i styret ble Anita Dahl, mens det ble gjenvalg av de styremedlemmene og varamedlemmene som var på valg. Jon Olav Forbord ble gjenvalgt som leder.

Protokoll fra fylkesårsmøtet i Buskerud Nei til EU 2024

19. mars 2024

Fylkesårsmøtet i Buskerud Nei til EU 2024 ble avholdt på Kongsberg 9. mars 2024. Her finner du protokollen fra årsmøtet.