Nei til norsk EU-medlemskap er et ja til et selvstendig og solidarisk Norge i verdenssamfunnet.
Om lag 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø, klima, solidaritet og fred skjer utenfor EU.
Russlands invasjon i Ukraina 24. februar har i hele 2022 rystet Europa. Norge har gitt betydelig bistand til Ukraina, gjennom en koordinert innsats sammen med Storbritannia. Samtidig søker Sverige og Finland å bli medlem i NATO, formodentlig fordi våre nordiske naboer mener at EU-medlemskapet ikke gir sikkerhet nok. EUs militære samarbeid PESCO har de siste årene skutt fart, med et mål om å styrke unionens militære kapasitet. EU vil imidlertid neppe noen gang bli et alternativ til NATO. Det er ikke i tråd med norske interesser å knytte Norge tettest mulig til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Tvert imot gjør Norges beliggenhet ved nordområdene og med grense mot Russland at det er strategisk viktig å ha nasjonal råderett i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
EU beveger seg mot å bli en stadig tettere politisk union som griper inn i norsk suverenitet og folkestyre på flere områder. Foruten pengepolitikken, utenriks og forsvar, landbruk og fiskeri, gjelder dette også områder som energi, arbeidsmarked, helse og transport. I kjølvannet av koronakrisen har EU tatt opp felles lån for unionen og innført avgifter som betales direkte til EU. Det betyr enda mer styring av den økonomiske politikken fra Brussel.
Motsetningene i EU er sterke og synlige, både ved at klasseskillene øker og velferdsordninger som svekkes. Energikrisen i Europa og høy prisvekst rammer store deler av befolkningen hardt, og aller hardest de som har minst fra før.
I flere EU-land vinner partier på ytre høyre stor oppslutning på stigende misnøye i befolkningen. Det har vi sett blant annet i høstens valg i Sverige og Italia. EUs politikk har påviselig ikke demmet opp for ekstreme og autoritære bevegelser, tvert imot øker forskjellene og motsetningene. EUs krav om innskrenkninger av faglige rettigheter, reduksjon i lønninger og mindre penger til velferdsordninger har forsterket sosial nød og arbeidsledighet i flere medlemsland.
Håndteringen av migranter er et annet område som splitter EU og forsterker motsetningene. Gjennom Schengen-avtalen knyttes Norge til en usolidarisk behandling av flyktninger og asylsøkere som kommer til Europa.
EU-kommisjonen har en Green Deal-strategi som skal bidra til å gjøre EU klimanøytral innen 2050. Energikrisen reiser store spørsmål om hvordan EU skal nå dette målet i et system der fri flyt av varer og tjenester overstyrer alt. Nei til EU er svært bekymret for hva dette vil si for våre muligheter til å ta hensyn til naturvern og velge gode klimaløsninger, når Norge er tett koblet til EUs klimapolitikk gjennom EØS-avtalen.
EUs energi- og klimapolitikk fører til tiltak som skaper økte utslipp eller miljøbelastninger andre steder i verden. EU har for eksempel vedtatt at naturgass og atomkraft skal anses som bærekraftig, til store protester fra europeisk miljøbevegelse. EU arbeider også for å hente mye mer energi, mineraler og andre ressurser fra blant annet Nord-Afrika. Ofte vil dette skje på bekostning av økonomisk og bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene. Klima- og miljøproblemene er globale, og verden er større enn EU.
EUs handelspolitikk overfor fattige land er preget av at EU tar del i et ressurskappløp ut fra europeiske storselskapers økonomiske interesser. Land i sør gis ikke mulighet til demokratisk forankret utvikling med sikte på å bygge egen industri og institusjoner.
EU ensretter utenrikspolitikken, og har felles posisjoner når resolusjoner skal vedtas i FNs generalforsamling. Norge har benyttet vår handlefrihet i FN blant annet i spørsmål om naturmangfold og patentering, vern av regnskog og fredsarbeid. Norge har vært viktig og aktiv i det internasjonale samarbeidet ved å fremme kompromissforslag. Et selvstendig Norge, gjerne sammen med andre små land, er nødvendig i det internasjonale samarbeidet. Utenfor EU kan Norge si hva vi mener i organisasjoner som FN og Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Nei til EU ønsker samhold og samhørighet mellom folk på tvers av kontinenter og verdensdeler. Internasjonalt samarbeid mellom selvstendige stater er en forutsetning for en solidarisk verdensorden. Verden er et større fellesskap enn det EU kan tilby.
Å stå utenfor EU er en forutsetning for at Norge fortsatt kan føre en selvstendig, solidarisk handelspolitikk og tale med en uavhengig stemme i internasjonale fora.
